mandag 26. mai 2014

Den dårlige samvittigheten

Tiden strekker ikke til (opprinnelig publisert 18.07.2013)

Jeg har så mye informasjon som jeg gjerne skulle lagt ut her, men tiden strekker ikke til. Har du det sånn også?

Siden jeg startet denne bloggen for bare noen dager siden, så har jeg fått massevis av tilbakemeldinger. Både her på bloggen, via facebook og via e-mail. Fra både familie, bekjente og ukjente. Det er så utrolig hyggelig med disse tilbakemeldingene.

Jeg har fått "ny" informasjon som jeg har oppdatert innleggene mine med, og det er jo kjempespennende. Tenk at noen leser min blogg og tar seg tid til å kommentere og gi meg tilleggsinformasjon. Jeg setter utrolig stor pris på det.

Med full jobb, hus og hjem, bil og tenåring, katt og besøkende så løper tiden fra meg. Jeg vil jo så gjerne legge ut mer og få flere tilbakemeldinger.


Er det noen som kan utvide døgnet mitt med 24 timer tro? Eller vil tiden gå bakover dersom jeg rygger?

I kveld har jeg sjekket opplysninger, det må jo være riktig. Og der jeg ikke er helt sikker så må i alle fall antagelsen "henge på greip" før jeg legger det ut tankene rundt en person eller hendelse.

Jeg aner ikke hvor mange sider i kirkebøker jeg har bladd meg gjennom i løpet av kvelden, men jeg kommer i alle fall til å drømme gotisk skrift i natt.

Og jeg gleder meg til i morgen ettermiddag, for da skal jeg sette meg ned å samkjøre flere av mine lagrede opplysninger om mine forfedre, og gi dere et lite innblikk i mitt familietre.

Tusen tanker, men det var det med å overføre fra tanke til gjerning da (opprinnelig publisert 13.07.2013)

Jeg har kikket litt på andre slektsblogger, og det er morsomt med slektstre, men mitt er så innmari stort. Har vært litt vel ivrig når det gjelder den hobbyen, så informasjonen som er samlet er enorm.

Det her er bare 5 generasjoner over meg


Så hvordan kan jeg dele dette med dere, uten at det blir helt overveldende?

I går så skrev jeg om den ene tipp-oldefaren min og hans barn, litt om hans liv, og spørsmål som har dukket opp rundt han.

Jeg tror jeg fortsetter på den måten, jeg tar for meg enkeltpersoner i treet mitt. Så får jeg heller vurdere om dette bør gjøres på en annen måte senere.

Har dere ideer og/eller kommentarer så er det bare å komme med dem.

Ha en strålende sommerlørdag :-)

Statsarkivet Kongsberg og Bergverksmuseet

Tur til Kongsberg (opprinnelig publisert 07.08.2013)

Onsdag 7. august 2013, klokken har akkurat passert 08:00 og Else Marie Eriksen og jeg sitter i bilen med nesa mot Kongsberg. Vi skal på Statsarkivet å lete i gamle dokumenter.

Været er strålende, humøret er på topp, pc, notatblokk, penn og lesebriller er behørig haket av på pakkeliste og ligger trygt i sekken i baksetet.

En time og 10 minutter etter avreise er vi klare til å dykke ned i historien.

Jeg hadde planer om å konsentrere meg om min tipp-oldefar Brede Olsen og hans liv i forbindelse med arbeid på Telemarkskanalen. Jeg visste, ut fra folketellingen i 1891 at han arbeidet ved Bandak-Nordsjø som "Minerer" og jeg visste at han i 1900-tellingen står som "Forhenværende kanalarbeider, som paa grund af vandførhed understøttes af fattigvæsenet". Kunne det ha skjedd en ulykke en eller annen gang, hvor han hadde blitt skadet? Hvorfor var han "vanfør". Tankene rundt dette har vært mange, han var jo minerer, så han kunne jo ha blitt skadet i forbindelse med en sprengning.



Det var mye å gå igjennom, noe av det var personalsaker som lå i konvolutter med den ansattes navn på utsiden. Dessverre så fant jeg ingenting om min tipp-oldefar her.

Jeg sjekket lønningsprotokoller, men de omfattet slusearbeidere og ikke anleggsarbeidere. Jeg sjekket Bandak-Nordsjø Pensjonsfond, men her var det få navn og mye tall. Nei, jeg hadde ikke hellet med meg her i dag. Men Else Marie fant mye spennende om noen av sine forfedre, så noe fikk vi da igjen for tiden innen på arkivet.

Det er masse spennende her, og vi var skjønt enige om at 4 uker, sovepose og andre nødvendigheter hadde gjort seg.


Selv om jeg ikke fant noe informasjon om oldefar så var det jo noe spennende å finne uansett da, som denne fakturaen på installering av telefon datert 1889

Og denne fra Coward i Skien måtte jeg også ta med et bilde av, mest fordi jeg kjørte forbi det som ble kalt for Coward-hjørne tirsdag i forrige uke.


Mye spennende å se i glassmonterne der også, her kan man bruke god tid.

Denne tok jeg med pga et navn jeg så her, Lundtvedt hmm, lurer på om det kan være noen fra familien til min oldefars søster, hun ble gift Lundtveit, og skrivemåten på navnene var de jo som kjent ikke så nøye på i den tiden.

Flere spennende utstillinger i glassmonter

Det er allerede på planen å ta en ny tur, men nå har jeg opprettet en brukerprofil på Arkivportalen.no, så nå kan jeg søke etter hva jeg ønsker å ta en nærmere titt på før jeg reiser hjemmefra.

Etter Statsarkivet så hadde jeg nok et ærend i Kongsberg. Jeg hadde nemlig vært i kontakt med Bergverksmuseet via e-mail. Det var et par tidligere utgitte hefter som jeg gjerne ville ha tak i, og som de hadde igjen noen få av, som de solgte til spesielt interesserte. Og heldig var jeg, for disse var lagt i en konvolutt i resepsjonen til meg.


Eksaminasjonsmanntall Kongsberg Sølvverk 1732
og
Avskjedigelsesmanntall Kongsberg Sølvverk 1805
er nå trygt i min varetekt.

I Eksaminasjonsmantallet presenteres de enkelte arbeider på den tiden og jeg vet at i alle fall en av mine forfedre er nevnt i dette heftet. Her står navn, alder, tjenestetid, familieforhold, boligforhold, fødested, yrke, arbeidssted og mye mer. Heftet er skrevet av Bjørn Ivar Berg for Bergverksmuseet.

Avskjedigelsesmantallet fra 1805 markerer slutten av den "store epoke" i Kongsberg
Da Kongsberg Sølvverk ble nedlagt i 1805 ble det tatt opp et mantall over den faste arbeidsstokken. Det er samlet en rekke opplysninger om hver enkelt av de 1758 arbeiderne. Manntallet omtaler menn, men berører også konene deres, 1.165 kvinner og de 2.160 uforsørgede barna deres. Opplysningene dannet grunnlaget for å bestemme om arbeideren skulle få pensjon eller avskjediges. Avgjørende faktorer var alder, forsørgelsesbyrde, helsetilstand og eiendomsforhold. Heftet er skrevet av Wenche Hervig for Bergverksmuseet.

I sistnevnte hefte har jeg funnet masse informasjon om min tipp-oldefar Nils Helgesen Klunderlien. Han var heldig og fikk pensjon i 5 år på bakgrunn av at han hadde mange barn.

Og jeg var kjempeheldig, for det fantes også et hefte til som var av interesse
Yrkesskader ved Kongsberg Sølvverk
Bergkirurgens skadejournal 1739

En rapport som Bergkirurgen skrev for å dokumentere alle behandlingene han utførte, slik at han skulle få høyere lønn.

Her var det mye spennende lesning.

Og når vi nå først var i resepsjonen så var det jo ingen grunn til ikke å ta runden inne på museet. Her var det mye spennende å se.

Vi konsentrerte oss om det som hadde med Sølvverket å gjøre, all den tid det var her vi hadde vår forfedre (joda, Else Marie fant også en av sine i et av heftene), og det var ettermiddagen, så tiden begynte å løpe fra oss.

Men jeg kan love at her er det mye annet spennende å se også. Myntverket, Våpenfabrikken og Skimuseet. Noe for enhver smak.


Tyske Bergmenn-uniformer
 Gruvene ble først drevet av innvandrede tyske bergmenn, som satte sitt preg på byen og samfunnet. Bergstaden ble grunnlagt etter klassisk tysk mønster. (info fra et lite hefte som heter "Kongens gruve"


Bergpolitiets sabler
Sablene ble båret av berghaldsvarterne - vaktene. De fikk senere politimyndighet med den oppgave også å oppklare sølvtyverier, som en tid var så alminnelig at det førte til kroppsvisitasjon av arbeiderne når disse kom ut fra gruva.

Sølvbarrer

Lispundlodd. 1 Lispund = 8 kg



Og selvfølgelig måtte noen til tannlegen

Eller legen. Illustrasjonen øverst til høyre i bildet viser øyekirurgi.



Joda, de hadde "utstyret i orden"

Skiltskap
Når gruvearbeiderne gikk ned i gruva måtte de ta med seg sitt skiltnummer. Skiltet hang han på plass igjen ved arbeidstidens slutt. Skiltskapet ble kontrollert av vakthavende "Stiger". På den måten kunne de se om alle hadde kommet ut, og at det ikke var noen som lå igjen i en gruvegang.







De som bodde lengst unna ukependlet, og gjennom arbeidsuka bodde de i "Sakkerhusene". Innretningen som henger fra taket her er ingen form for datidens taklamper, men sengene til arbeiderne. De hang så høyt oppe at det normalt var plass til å gå under. Bordene i bunnen av "sengene" var så tynne at de ble myke, så sengene skulle være behagelige å ligge i.


Oljelamper

Karbidlamper

Boreutstyr



"Skastol"
Denne ble brukt til å frakte skadde personer opp fra gruva. Det sto en mann på toppen og heiste stolen opp med et tau. Stolen var utstyrt med remmer, for å holde den skadde på plass. I tillegg var den polstret på undersiden, på grunn av han som gikk under stolen og dyttet med hodet, samt styrte stolen oppover.



Håndhaspel
Den enkleste innretningen for heising av bergmasse.

Sølv




Flotte omgivelser, og sjekk de lampene.


Bergverksarbeideren

Dette har vært en super dag i forfedrenes fotspor. Tusen takk for turen til Else Marie




Tippoldeforeldre Henrik Olaus Jacobsen og Elise Sofie Olsdatter i Porsgrunn

Tippoldefar Henrik Olaus Jacobsen og hustru Elise Sofie Olsdatter, Porsgrunn
(opprinnelig publisert 26.07.2013)

Porsgrunn Kommunevåpen
(skulle gjerne hatt et bilde fra Porsgrunn fra midten av 1800-tallet her)


Jeg vet ikke mye om disse to, eller denne grenen i det hele tatt, men jeg har funnet ut at min tippoldefar Henrik ble født den 31 oktober 1841 i Porsgrunn. Han ble hjemmedøpt 2. november samme år, og dåpen ble bekreftet i Østre Porsgrunn Kirke 23 januar 1842. (Tilfeldig at jeg akkurat kom til å oppdatere informasjonen om tipp-oldefar den 31.oktober 2013, akkurat på dagen 172 år etter han ble født).

Kildeinformasjon: Telemark fylke, Porsgrunn, Ministerialbok nr. 6 (1841-1857), Fødte og døpte 1842, side 12.
Henrik Olaus ble konfirmert i Porsgrunn 2 oktober 1856
Kildeinformasjon: Telemark fylke, Porsgrunn, Ministerialbok nr. 6 (1841-1857), Konfirmerte 1856, side 253.
Han var sønn av Jacob Henriksen, født 1816 og Anne Olsdatter født 1808. Disse to giftet seg i Porsgrunn 22 mai 1840.

Ungkarl Jacob kom fra Tvedestrand (og ved oppdatering av dette innlegget går Farmen på TV2, nettopp fra Tvedestrand med "handling" fra midten av 1800-tallet - tilfeldighet nr. 2), og Anne tror jeg kom fra Sauda (prestegjeld i Sauherad Kommune. Det kan se ut som om hun på denne tiden arbeidet i Porsgrunn.

Kildeinformasjon: Telemark fylke, Porsgrunn, Ministerialbok nr. 5 (1828-1840), Ekteviede 1840, side 287. 


Elise Sofie Olsdatter er født 17 februar 1855, og døpt i Porsgrunn 8 april samme år.


Kildeinformasjon: Telemark fylke, Porsgrunn, Ministerialbok nr. 6 (1841-1857), Fødte og døpte 1855, side 134.

Hennes foreldre var Oldermand Hans Olsen og hustru Karen Andrea Hermansdatter.

En liten digresjon OldermannFra Wikipedia, den frie encyklopedi
Oldermann, eller på dansk oldermand, er en tittel som særlig blir brukt om en formann i ett håndverkslaug. Ordet ble tidligere brukt om ledelsen av det hanseatiske kontor i Bergen, men fra 1600-tallet om formennene i de gamle håndverkslaugene ellers ii Norge. Oldermannen førte regnskap, skrev ut svennebrev og annet og stod ansvarlig for at medlemmene overholdt de faglige kravene til kvalitet. Oldermannen ble opprinnelig valgt av laugsmestrene, men ble siden ofte utpekt av magistraten. Vervet som oldermann gikk på omgang, og vanlig tjenestetid var to–tre år.
Ordet oldermann er lånt fra det middelnederrtyske olderman eller alderman, som gammelengelske ealdorman, en politisk tittel som er kjent fra middelalderen og som gradvis udviklet seg via alderman til oldermann. Ordet ble tidligere også brukt om rådmann. Det engelske alderman var en folke- eller seinere kongevalgt høvding for et større distrikt hos angelsakserne. Etter 1882 var eldermen navn på den øverste fjerdedelen av et kommunestyre i England, Wales og Irland, og betegnelsen alderman er tatt i bruk i flere andre engelskspråklige land, bl.a. i USA.
Aldermand kunne på dansk bety «formann for bylaget». På svensk kan åldermann også brukes om äldste, det vil si «eldste». Eldste (på gresk presbyteros, fransk anciens og engelsk elders) er en urkirkelig æres- og embetstittel, overtatt fra jødedommen. Betegnelsen brukes også om en (valgt) formann for et gilde, laug eller gruppe av håndverksmestere.

Elise Sofie ble konfirmert i Porsgrunn 24 april 1870
Kildeinformasjon: Telemark fylke, Porsgrunn, Ministerialbok nr. 7 (1858-1877), Konfirmerte 1870, side 225.


Henrik Olaus Jacobsen og Elise Sofie Olsen gifter seg i Porsgrunn 16 november 1879


Kildeinformasjon: Telemark fylke, Porsgrunn, Ministerialbok nr. 8 (1878-1895), Ekteviede 1879, side 287.

Under folketellingen i 1900 så bor Henrik Olaus og Elise Sofie i Asdalbjerget 99 i Porsgrunn, han står oppført som Sjømand og Seilmager og hun som hustru. De har barna Hans Carl, Anna og Emma Olava boende hjemme. Anna skulle med tiden bli min oldemor.

Kilde: Solum - Porsgrund "Det gamle VESSIA" av Christian Abrahamsen


Men først litt tilbake i tid igjen og til tippoldefar Henrik Olaus. Før han giftet seg med hun som skulle bli min tippoldemor, så giftet han seg med den unge frøken  Emelie Henriette Charlotte Sandberg, født 1839 i Christiania

I 1865 tellingen så bor Henrik Olaus (her oppført som Hendrik O.) og Emelie i Storgaden, Vestre Porsgrunn



Her ser vi at de bor i en gård med to husholdninger. Selv er de 4 i egen husholdning, blant annet står det oppført en dame med navnet Ovidia Eleonore Sandberg, født i Christiania, som jeg antar er Emelias søster. I tillegg står Tolluf Amundsen, Logerende Matros født i Sauda oppført. Siden Henrik Olaus sin mor er født i Sauda kan man anta at Tolluf har fått kjennskap til muligheten for å bo her via Anne Olsdatter. Kanskje det til og med kan vise seg med tiden at dette også er en slektning?

Henrik Olaus og Emelie Henriette Charlotte fikk flere barn

Anette Samueline, født 22 november 1868 i Porsgrunn, jeg vil komme tilbake til henne i et senere innlegg, men kan fortelle nå at hun utvandret til USA
Henriette Ovidia, født 24 april 1872 i Porsgrunn
Jacob Andreas, født 31 juli 1875 i Porsgrunn (døde i Farsund)

Dessverre så ligger ikke 1875 tellingen for Porsgrunn tilgjengelig på nett, så hvordan de bor ti år senere får jeg heller forsøke å komme tilbake til.

Emelie Henriette Charlotte må ha dødd ikke lenge etter yngste barnet ble født, for som nevnt over så gifter Henrik Olaus seg med Elise Sofie i 1879.

Henrik Olaus og Elise Sofie får også 3 barn

Hans Carl, født 3 juli 1882 i Porsgrunn
Anne, født 22 august 1883 i Porsgrunn, og som med tiden ble min oldemor
Emma Olava, født 29 september 1888 i Porsgrunn

I 1910 tellingen står ikke Henrik Olaus oppført. Elise står oppført med informasjon om at hun "Understøttes av byen" og hennes sivilstand er e (enke). Hun bor sammen med sin datter Anne (min oldemor), som står oppført med yrke "husgjerning". Anne er her 27 år gammel og ugift enn så lenge, hun giftet seg med min oldefar Theodor Bredesen den 26. desember 1910.

Med god hjelp av andre slektsforskere så har dødsfallet til min tippoldefar Henrik nå kommet for en dag, og det dødsfallet har skapet en haug med nye spørsmål.


Vel, for å begynne med datoen. Den er faktisk UKJENT, men det skjedde en eller annen gang i løpet av april 1903.

I kirkeboken for Vestre Porsgrunn kirke står dødsfallet hans skrevet inn slik:


Ingen nummerering i forkant, ingen dato for dødsfall og ingen dato for begravelse. Hmm hva betyr nå det her?

Så, i kommentarfeltet dukker det opp noe som kan ha en betydning for dette:


Her står det at han døde om bord i barken "Record" på reise til St.Thomas. Dette må sjekkes nærmere.

Ved å kontakte Maritimt Museum fikk jeg følgende svar:

Skipet ankom havna Sapelo fra havna Para 20. februar 1903. Neste gang det lar høre fra seg legger skipet ut fra havna Darien 14. april med pinebjelker til Fleetwood. Underveis fra Sapelo til Fleetwood sprang skipet lekk og ble forlatt synkende i Atlanterhavet. Datoen for forliset er ikke å finne, men forliset ble bekreftet i Lloyds Weekly Shipping Index 7. mai, altså må det ha gått ned mellom 14. april og 7. mai 1903. Men spørsmålet er jo om han døde av sykdom eller ulykke eller om han døde i forliset. 

Fleetwood er en by i England, og Sapelo ligger så vidt jeg forstår på Florida-kysten. Det er helt sikkert mulig at skipet skulle innom St. Thomas på vei fra Sapelo til Fleetwood, men dette står det ikke noe om kildene hos Maritimt Museum. Para, som var siste havn skipet rapporterte fra før Sapelo, ligger antagelig i Brasil, så Record seilte tydeligvis langs kysten av Amerika og i Karibien.

Bilde er hentet fra boken "På tokt og hjemme her"
utgitt som minneskrift ved Porsgrund og Omegns Sjømandsforenings 100 års jubileum


RECORD ex britisk ADA BROWN
Nasjonalitet: Norsk
Type: Bark
Materiale: Tre
Byggeår: 1879
Verft: McDougall
Byggested: Selma, Nova Scotia, Canada
Tonnasje: 1027 brt, 988 netto
Mål: 186,9 - 36,4 - 22,3
Hjemsted: Porsgrunn 1894-1903
Eiere: Vauvert & Backa 1894-96 A. Backa 1897-1901
Skipsførere: M. Olsen 1894- A. Johannesen J. R. Johannesen -1903
Farter: Pitchpine-fart


Endelig skjebne: 14/4 Sapelo - Fleetwood. Pitchpine. Lekk. Dismasted. Forlatt 1903 /4 i Nord-Atlanteren.


På bakgrunn av informasjonen jeg hadde klart å få tak i så sendte jeg en henvendelse til Statsarkivet på Kongsberg for å høre om de hadde sjørforklaringen etter dette forliset, så nok en mail ble sendt.

Dessverre så fantes det ingen sjøforklaring der, men håper er ikke ute, det kan finnes noe på Riksarkivet (som nå har fått en mail fra meg).


Noe de imidlertid hadde på Statsarkivet var at Henrik Jacobsen var innført i Porsgrunn innrulleringskontor, og de hadde lagt ved 2 av rullene.

Rulle 223-1

Rulle 223-2


Begge disse rullene viser tiden før tipp-oldefar reiste ut med «Record», men det gir oss et innblikk i hvordan han fartet rundt på de 7 hav.
Jeg har ikke klart å finne ut hva slags yrke han hadde om bord på «Record», eller noen av de andre skutene for den saks skyld, men spennende lesning uansett.
Vi kan se at han mønstret på den 15. oktober 1860 i Porsgrunn, på skuta «Salvator», som skulle til Cornwall og mønstret av igjen 4. januar 1861
Ser vi på rulle nr. 223-2 så ser vi at han mønstret på den 10.mai 1869 på skuta «Aurora», som skulle til Russland. Han mønstret av fra denne turen den 3. april 1871. Nesten to år ute!!! Da var det kanskje ikke så rart at første barn er født i 1868, mens barn nr. 2 først kommer i 1872.
Og her er tilfeldighet nr. 3. Jeg fant jo akkurat nå ut at han seilte til Russland. Vel akkurat nå er min sønn på skoletur – nettopp til Russland J
Men tilbake til tipp-oldefar. Ut fra rullene så kan vi også se at han har seilt med barken «Frey», og ved å søke på skipsregisteret, finner jeg at han seilte på denne skuta også i perioden 1881 til 1886. På samme side står det også oppført at Jacobsen (uten indikasjon på fornavn) seilte i 1880 med denne skuta. Men, altså ingen informasjon om hvilken stilling.
Bark "Frey" af Porsgrund - bilde er hentet fra facebook-gruppen "Porsgrunn før i tida"

Og her fra "Skuteregisteret" på nettet, som viser informasjon om skuta, samt at navnet H.Jacobsen er nevnt under mannskapslisten 1881-1886


Det blir spennende å se om det kommer noe svar fra Riksarkivet. Jeg skulle så veldig gjerne ha sett sjøforklaringen etter forliset til "Record".



Elise Sofie, døde 21 juni 1930 og ble gravlagt ved Tørmo kapell i Porsgrunn 26 juni 1930

I PD onsdag 25. juni 1930 står følgende dødsannonse:
Vår kjære mor Elise Sofie Jacobsen, f. Olsen, døde i dag 75 år gl. Gunneklev pr. Porsgrunn 21-6-30 - Anette Berntsen f. Jacobsen - Anne Bredesen f. Jacobsen. - Begravelsen foregår fra Tørmo kapel torsdag kl. 3.

Men hvorfor er det kun de to halvsøstrene Anette og Anne som står oppført i dødsannonsen? Jeg har ikke funnet dødsfallet til noen av de andre barna etter Henrik Olaus og hans to koner, kan det være rimelig å tro at alle de andre har gått bort før mor/stemor Elise Sofie døde?