lørdag 27. august 2016

Min farmor og hennes søsken

Foto privat: Borghild Theodora Odden (født Bredesen)


Min farmor Borghild Theodora var eldst i søskenflokken, født 7. april 1911 på Notodden, og hun ble hjemmedøpt den 21. april 1911. Den kirkelige dåpen fant først sted den 28. juni 1914, samtidig med barn nummer 3 i søskenflokken. Hvorfor ble hun døpt så lenge etter fødselen, og hvorfor ble hun ikke døpt når barn nummer 2 i søskenflokken ble døpt?

Oldefar Theodor var bryggearbeider på Norsk Hydros anlegg, og dette var grunnen til at familien bodde på Notodden.

Jeg har blitt fortalt at farmor be døpt i Heddal stavkirke, og ved et søk vedrørende Notodden kirke, ser jeg at denne er bygget først i 1938, altså flere år for sent.

Notodden ble først et sentrum etter at Norsk Hydro startet opp sin virksomhet der, og alle kirkelige handlinger foregikk i Heddal stavkirke før Notodden fikk sin egen kirke.

Fra wikipedia: Navnet Notodden kommer opprinnelig fra husmannsplassen Notodden (som tilhørte Tinne gård) ved munningen av Tinnelva ved Heddalsvatnet. En person fra Notodden kalles en notodding.
Notodden ble skilt ut av Heddal som egen by i 1913, og feirer 100-årsjubileum i 2013. Sine nåværende kommunegrenser fikk byen i 1964 da kommunene Heddal og Gransherad (unntatt Jondalen), samt en del av Hovin ble en del av Notodden kommune.



Heddal stavkirke, Foto: May B. Odden

Tidligere navn på Heddal er Hitterdal, og i boken "Hitterdalsboken" som er å finne på nb.no står det følgende skrevet om denne praktkirken:

Hitterdals kirke er en av de mange gamle stavkirker, som i det ellevte og tolvte aarhundrede blev bygget i stort antal i vort land, men hvorav kun faa - i alt omkring 30 -- nu foruten denne er i bruk. Kirken er en av de største av stavkirkene i landet, bygget i en stilart, som paa enkelte punkter avviker fra andre landsdeles og som derfor kaldes Telemarksstil, og er et byggverk av høi rang. Den har været og er et særdeles sjeldent og vakkert byggverk, selv til en kirke at være. Navnet paa dens byggmester er glemt, men hans minde er uforglemmelig, saalenge kirken staar. Slegt efter slegt i mer end 25 led har beskuet dens vakre former, dens slanke taarn og det smukke træarbeide. En venlig tanke og en taknemlig følelse har vendt sig mot bygmesterens fra hundredetusinder av alle dem, som gjennem otte aarhundreder har beskuet helligdommen og i den fundet trøst og sjælefred. --

I de ældste, opbevarede notater om Hitterdas kirke kaldes den "Ryginar kyrkja i Heitradali". Den omtales første gang under Haaken den Vte i et brev fra 1315 og samtidig omtales en prest ved navn Eilif. I biskop Øysteins jordebok fra 1398 oplyses at den er indviet til Jomfru Maria og kaldtes "Mariakirken", og at denne indvielse fandt sted 25. oktober. -- Aarstallet er bort -- men Glückstad vil efter opgave i en gammel kirkeprotokol henføre det til 1164. L. Dietrichson, der er en autoritet paa stavkirkenes omraade, mener dog at kunne slutte av forskjellige ting ved den bygning, at den ikke er fuldt saa gammel. Han mener den maa være bygget omkring aar 1200.

For å lese mer om denne flotte kirken og bygda for øvrig, kan du ta en titt i boken via denne linken: Hitterdalsboken: gaarder og slegter

Borghild Theodora gifter seg den 16. desember 1933 med Georg Odden, mest sannsynlig skjedde dette i Østre Porsgrunn kirke, men da denne kirkeboken per nå ikke er tilgjenglig på nett, har jeg ingen bekreftelse på dette.


Østre Porsgrunn kirke. Kirken var en korskirke fra 1760, som dessverre ble totalskadet i brann natt til 11. april 2011. Byggverket var i tre og hadde 600 plasser og var en av landets største trekirker. Kirken var ikke fredet, bare listeført som verneverdig. (Wikipedia).


Farfar var veldig ivrig på å få seg et gårdsbruk, og han "slepte" derfor familien med seg i jakten på dette. De bodde i Skien, så i Flåbygd, på Sundbø - Sorenskrivergården, så flyttet de til Ovakåsa i Lunde, begge disse gårdene forpaktet farfar. Så bar det ned til Skien igjen og på et tidspunkt kjøpte han en gård i Porsgrunn kommune (vet ikke hvor), men av en eller annen grunn fikk han ikke konsesjon til å drive denne gården, så den ble solgt igjen.

Farmor var glad i å synge og spille gitar, og jeg er heldig, for hennes gamle gitar står nå i min stue.

Hun fikk tidlig påvist astma, og hun røkte noe hun kalte for "astmasigaretter", i dag er det en latterlig betegnelse, men på den tiden røkte mange, og helseskadene var ukjente. Jeg vil tro at det var en type mentol-sigaretter hun hadde, og at de ble kalt for astmasigaretter på grunn av den "kjølige" smaken.

Hun døde tidlig, allerede den 5. mars 1959, i en alder av 47 år. Begravelsen skjedde den 11. mars 1959 ved Gimsøy kirke.

Gimsøy kirke, Foto: May B. Odden



Barn nummer 2 i søskenflokken er Olav Henry Brede, født 8. august 1912 og døpt, også i Heddal stavkirke, den 23. februar 1913. Hvorfor i all verden ble ikke farmor Borghild døpt sammen med Henry?

Foto privat: Olav Henry Brede Bredesen

Henry giftet seg den 25. juli 1936 med Ingerid Agathe Johansen fra Helle, Telemark. Han arbeidet som skiftformann ved østre kaiområdet på Norsk Hydro, Herøya. I mange år bodde de på Herøya, men flyttet senere til Helgelandsmoen i Hole Kommune, Buskerud og bosatte seg i generasjonsboligen som datter og svigersønn hadde der.

Henry døde den 28. oktober 1987 av lungekreft og er begravet ved Hole kirke.



Så ble Gordon født, den 8. mai 1914, og døpt i Heddal stavkirke, samtidig med farmor Borghild, den 26. juni 1914. Hvor fikk de så navnet Gordon fra? Jeg har ikke klart å finne noen kilder bakover i slektshistorien som kan gi noen indikasjon på hvor dette navnet dukker opp, men søskenflokken hadde tanter og onkler både på farssiden og morssiden som hadde emigrert til USA, og det kan være at navnet har dukket opp i en eller annen sammenheng derfra. Det er dog ingen av de amerikanske slektningene som har dette navnet.

Detalj fra Heddal stavkirke, Foto: May B. Odden


Lille Gordon blir ikke gammel, den 28. januar 1915 dør han av "Bronchit" og han blir gravlagt ved samme kirke som han ble døpt i året før, den 3. februar 1915.


I 1916, nærmere bestemt 27. januar blir en ny sønn født, han får også navnet Gordon, etter sin avdøde bror.

Hvem var han?

Vel, for å si det rett ut: "jeg aner ikke". Det eneste jeg visste til inntil ny helt nylig var at han døde ung, i en ulykke, og at faren min har navnet hans som mellomnavn.

Jeg snublet rent tilfeldig over en overraskende informasjon om han, da jeg skulle fylle inn noen linker i slektstreet mitt. Jeg hadde nemlig notert ned fødsels- og dåpsdato, samt dato for dødsfall både på han og alle søsknene hans, men av en eller annen grunn hadde jeg ikke link til kirkebok/dokumentasjon på dette. Så, etter litt søking på nettet og kontakt med Statsarkivet i Kongsberg, fant jeg dåpsdatoen hans 17. mars 1916, hjemmedøpt.

Men, så var det overraskelsen da, jeg søkte etter navnet hans på avansert personsøk på Digitalarkivet, og der dukket det opp en transkribert kirkebok. Gordon ble konfirmert 27. september 1931 på Bastøy Skolehjem. Hva??? Det har jeg aldri hørt noe snakk om. Jeg spurte alle som kunne ha noe kjennskap til dette, men ingen visste noe. Ingen hadde hørt om dette. Min onkel utbrøt: "Var ikke han til sjøs da?" Når jeg spurte han. Antageligvis har det vært "historien" i familien. Gordon var på Bastøy skolehjem og historien utad var at han var til sjøs. Dette var ikke ting det ble snakket om på den tiden.

Når jeg så gikk til den scannede kirkeboken oppdaget jeg at gutten som sto nevnt som konfirmant på linjen under Gordon var fra Solum, og fedrene til begge guttene sto oppført som Bryggearbeidere. Kunne de to ha funnet på "noe sprell" sammen? Hadde de blitt kjent med hverandre via fedrene sine, som mest sannsynlig jobbet sammen?

Nysgjerrigheten var pirret - veldig pirret. Jeg tok derfor en telefon til Riksarkivet og fortalte hva jeg søkte av informasjon. Jeg ble bedt om å sende en e-mail, men fikk beskjed om at de kunne ikke love at jeg fikk noe. Informasjonen var "for ny" og dette var noe som kom inn under vergerådet.

Vel, her for et par-tre dager siden fikk jeg en e-mail fra Riksarkivet og dokumentasjon på Gordons opphold på Bastøy.

Nr. 2180 - Gordon Bredesen

Opptatt i Bastøy skolehjem 1/4-1930, avdeling B
Født 27/1-1916 i ekteskap, døpt hjemme.
vaksinert  ?  , konfirmert --
Anbringes i skolehjemmet på grunn av Simpelt og grovt tyveri.

Ojsann, her er nok familiens sorte får i egen høy person, han var nok en av datidens rebeller.

Det står opplyst at han i de siste par år har gjort seg bemerket med slett oppførsel og denne har bestått i tyveri.

Han har ikke vært særlig hardt behandlet verken i hjemmet eller i skolen. Han har ingen legemsfeil, feil ved sanseorganer eller talefeil

Han har hatt Engelsk syke, bronkitt, kikhoste og meslinger. Det er ikke oppdaget neon sykelig tilstand som epilepsi, hysteriske anfall eller lignende.

Stort sett er alt normalt, han er innesluttet, virksomhetstrangen er som hos barn flest.

Ved spørsmål om det er noe han er helst opptatt med, eller om han er særlig flink eller særlig klosset, står det: "Intet spesielt å bemerke".

Ved spørsmål om han har vist hang til selvbesmittelse, alkohol, tobakk eller dyreplager, er det svart: "Såvidt vites ikke". Men ordet tobakk er understreket og det er kommentert: "Han er glad i å røke".

Han har hatt normale oppvekstforhold, og det har ikke vært forsømt eller uforstandig oppdragelse, men han har vært i "slett selskap". Kan dette være hentydet til gutten som ble konfirmert samtidig med Gordon?

Det er mange spørsmål på skjemaet, som er på hele fire sider, og mange av spørsmålene ville aldri ha blitt stilt i dag, rett og slett nedverdigende spørsmål. Men han ble i alle fall sendt til Bastøy med familiens samtykke.

Anbringelsen skjer i vergerådet i Gjerpen. (Dette må vel bety at familien bodde i Skien på den tiden).

Helt til slutt ligger det en kopi av en side i noe som mest sannsynlig er en protokoll. Arket er merket med side 24. Jeg antar at alt vedrørende Gordons opphold på Bastøy har stått på side 23, og dette har jeg ikke fått ut fra Riksarkivet. Det skulle ha vært veldig spennende å sett hva som har blitt skrevet om oppholdet hans, men det er 20 år til denne informasjonen blir frigitt.

Teksten som er skrevet på side 24 er som følger:
Utskr 24/7-34 og sendt i plass til O. Christoffersen Herøen.


Gordon satt altså i fire og et halvt år på Bastøy, og kom først ut derfra når han enten har klart å skaffe seg en jobb selv, eller at skolehjemmet har skaffet han en arbeidsplass. Ifølge en dokumentar som ligger på YouTube slapp visst ingen ut fra Bastøy uten at de hadde jobb. Og det var ikke bare enkelt å få jobb når du var "Bastøy-gutt". I mange tilfeller var det skolehjemmet som skaffet ungdommen en plass, og siden det her står "sendt i plass" er det nærliggende å tro at det er det som er tilfellet i denne saken.

Hvem var O. Kristoffersen? Var han en bonde, eller var han en håndverker? Det var som regel bønder eller håndverkere som tok imot Bastøy-guttene. Undersøkelser så langt har ikke bragt på det rene hvem O. Kristoffersen var.

Ved denne oppdagelsen kjente jeg at jeg ble "satt ut", og jeg måtte sette på filmen "Kongen av Bastøy" å se den på nytt, jeg trålet rundt på nettet etter informasjon om Bastøy skolehjem, og alt jeg så og leste var nedslående.

De fleste guttene som kom dit skulle i utgangspunktet bare være der i noe måneder, de fleste var der i flere år. Om de kom hjem på perm var det sjelden eller aldri de fortalte noe om hvordan de virkelig hadde det på Bastøy, ja om de i det hele tatt fikk lov å komme hjem på perm, det var helt og holdent opp til dagshumøret til "husfar".

Det vanket juling for den minste ting, og de måtte arbeide hardt og fikk dårlig mat. Rene torturmetoder ble gjennomført for små foreteelser. De ble dusjet i kaldt vann, de ble pisket, de måtte stå på en stol ved siden av sengen hele natten gjennom med hendene hevet over hodet. Mange av dem ble seksuelt missbrukt. De kunne bli sperret inne i kjelleren, i små jernbur i lange perioder i strekk.

Jeg føler et stort ubehag ved å vite at en av mine nære slektninger har vært på dette skolehjemmet, ja jeg føler ubehag ved at skolehjemmet i det hele tatt har eksistert.

Hvordan ble livet til Gordon etter at han kom tilbake til familien? Hva var tankene hans rundt dette? Hvordan påvirket det han? Spørsmålene er mange og svarene er ikke å oppdrive. Alle som levde, som kjente han, er borte nå, og det finnes ingen som kan gi noe svar.

Men en ting kunne min far fortelle, noe som mange hadde snakket om. Gordon likte å klatre opp i mastene på skutene som lå til kai i Porsgrunn, for så å stupe ut i elva. Bare det tyder på at han var "av den urolige typen", kanskje han i dag ville ha fått diagnosen ADHD?

Gordon kom altså hjem den 24. juli i 1934, og den 5. januar 1936 dør han på Porsgrunn Lutherske sykehus etter en ulykke. Etter hva som har blitt meg fortalt kom han syklende nedover en bakke og kolliderte i et kryss med en lastebil. Han ble gravlagt den 11. januar 1936 (bare 16 dager før sin 20 års dag) ved Østre Porsgrunn kirke.

Den 5. februar 1918 ble ei lita jente født. Hun fikk navnet Evelyn Sofie, og ble hjemmedøpt 9. april 1918 av sognepresten. Lille Evelyn døde den 19. april 1918 og ble begravet 24. april 1918 ved Heddal stavkirke.  Dødsårsak er oppgitt å være hjernebetennelse.

Heddal stavkirke. Foto: May B. Odden


Navnet Evelyn kommer mest sannsynlig fra datteren til den eldste søsteren til Theodor, som på den tiden bodde i Michigan, USA

Den 10. mars 1921 blir Thorleif født. Familien bor da i Porsgrunn. Kirkebøkene for Porsgrunn er ikke scannet og tilgjengelig på nett enda, så jeg har ingen bekreftelse på hans dåp, eller angivelse om hvilken kirke han ble døpt i.



Thorleif giftet seg med Elna Mary Smith, den 25. desember 1949 i Skotfoss kirke.

Thorleif var sjømann, og seilte ute under den 2. verdenskrig, senere arbeidet han som kranfører ved Norsk Hydro på Herøya.

Thorleif døde den 20. .mai 1998 og ble begravet ved Eidanger kirke.


Så kom yngstemann (eller rettere sagt jenta) i flokken. Solveig Elvira ble født den 10. desember 1925 i Porsgrunn


Solveig giftet seg i Oslo den 30. april 1949 med Finn Rudolfsen Orli

Solveig døde den 5. november 2001 og ble begravet den 25. november fra Eidanger kirke.

Dessverre fikk jeg aldri oppleve å bli kjent med min farmor, men hennes søsken, de som vokste opp, fikk jeg gleden av å bli kjent med. Hjertevarme gode mennesker alle sammen. Jeg savner dem alle.