onsdag 27. juni 2018

I tippoldefar Brede og tippoldemor Thea sine fotspor - Datteren Marthe Sophie kommer til verden

I St.Hans helgen var jeg på et lite besøk på nordvestlandet og et av stedene som jeg var innom var Hellesylt, hvor mine tippoldeforeldre døpte sitt første felles barn.

Hellesylt, med Sunnylven kirke og Hellesyltfossen
Foto: May B. Odden



Kart over Norge - tallet 1 i den blå boblen markerer Hellesylt i Møre og Romsdal

Hellesylt kan sees i det fjerne - Bildet er tatt akkurat der Geirangerfjorden svinger ut i Sunnylvenfjorden - på et kart ser jeg at det her er navngitt Korsfjorden
Foto: May B. Odden

Hellesylt nærmer seg
Foto: May B. Odden

Det var veldig spesielt å komme med båten fra Geiranger, stå på dekk der og se Hellesylt komme nærmere og nærmere - se kirken som ligger der litt opp i bakken og vite at her har mine tippoldeforeldre levd i noen få år - I den kirken ble Marthe Sophie Bredesdatter døpt en sommerdag i 1879. Det var her de startet sine liv som en liten familie. Det blåste kraftig på dekk der jeg sto, men jeg klarte ikke å løsrive meg, det var så mange tanker og følelser som stormet rundt i kroppen. 

Hva gikk gjennom tankene til Thea når hun kom til dette ville og vakre stedet med høye fjell på alle kanter, hun som var født og oppvokst på skikkelig flatmark på Hof i Solør.

Jeg tror hun følte seg overveldet - det må hun ha gjort - født og oppvokst på de store flatene med skoger og åser rundt og komme hit til det ville og vakre Vestlandet med høye fjell og dype daler og fjorder. 

Ifølge Stranda historielag har nok Thea kommet til dette området som tjenestejente. De ulike arbeidslagene ble gjerne innlosjert på gårdene rundt om i bygda / område og da ble det gjerne ansatt ekstra hjelp til å ta seg av noe av ekstraarbeidet som oppsto i den forbindelse.

Hva Brede har følt når landskapet åpenbarte seg for han er jeg mer usikker på, jeg vil tro at han har slengt på seg en litt tøff mine og latet som om dette ikke gjorde det minste inntrykk, herregud, han var jo tross alt en tøff anleggsarbeider og han hadde sett store deler av norskekysten fra Larvik, rundt sørspissen av Norge og opp igjen på Vestlandet forbi Bergen (jeg antar det var ruta han reiste), og han hadde jo vært ute å seilt på de syv hav - Nei, han lot seg nok ikke vippe av pinnen så lett, men tankene innerst inne, de som ingen andre fikk verken se eller høre om, der kan nok situasjonen ha vært en annen, for innerst inne så var han nok overveldet av landskapet han også - selv om han ikke ville innrømme det.

For alt jeg vet har jeg tatt fullstendig feil i hvordan de to tenkte og opplevde sitt møte med denne landsdelen, men ut fra all dokumentasjon jeg har funnet om dem, så vil nok tankene slik jeg har beskrevet dem passe rimelig godt inn.

Hellesylt rundt 1891-1903 - Av Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane - Flickr: Hellesylt, Offentlig eiendom, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=15262288

Det er ikke store stedet i dag, det var ikke store stedet den gangen. Hellesylt er et tettsted i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Per 1. januar 2017 var det 257 innbyggere på stedet. Hellesylt var tidligere en egen kommune bestyende av bygdesamfunnene Sunnylven og Geiranger, men ble slått sammen med Stranda kommune 1. januar 1965.

Hele Sunnylven har i overkant av 600 innbyggere. Hellesylt ligger i enden av Sunnylvsfjorden, ikke langt fra den mer kjente Geirangerfjorden. Hellesylt ligger under en konstant trussel av at fjellpartiet Åkernesremna på 90 millioner kubikkmeter skal rase ut i fjorden og skape en flodbølge som vil ødelegge store deler av bygda. Staten bevilger flere millioner korner årlig til overvåkning av fjellpartiet, som har en stadig økende akselerasjon mo tutrasning.

Hellesylt er også med i et prosjekt kalt "Hellesylt i vekst" som jobber for å gjøre Hellesylt til et mer attraktivt sted å bo. Prosjektet har de siste par årene bl.a. hjulpet bygda til å få til et ungdomshus, styrkerom nettsted m.m. Informasjon hentet fra Wikipedia.

Jeg føler meg ikke helt sikker på at det virkelig var her som Marthe Sophie ble født, men jeg får nok mest sannsynlig aldri noen bekreftelse på det. Bakgrunnen for tvilen er fadderne, eller i alle fall den ene fadderen samt den personen som foretok hjemmedåpen.

Marthe Sophie ble født 23 oktober 1878, og hjemmedåp ble utført av Knut Toven i Næsset Prestegjæld som det står i kirkeboken. Nesset prestegjeld ligger lenger nord


Bildet er hentet fra kartsøk / veibeskrivelse på gulesider.no 
og den blå streken viser dagens vei mellom Nesset og Hellesylt.


Sikker kan man aldri bli, men som nevnt her så var han som foresto hjemmedåpen fra Nesset prestegjeld, han kan jo selvfølgelig ha bodd i Hellesylt en periode han også, men en annen ting som gjør at jeg har en mistanke til at det kan være Nesset som er fødestedet hennes.

Den ene fadderen, Lucie Hansen (eller Hansdatter) kom fra Sunndal og er meldt utflyttet til Nesset i 1877. De andre fadderne har så "vanlige" navn at det er vanskelig å finne dem med sikkerhet, og så lenge det ikke finnes noen folketelling fra området i 1878/1879 så blir det kun spekulasjoner. Men, en annen ting som også kan være med å tilsi at Marthe Sophie ble født et annet sted enn Hellesylt er også det at hun ble født 23. oktober 1878, mens dåpen først ble bekreftet i kirken et halvt års tid senere 8. juni 1879, men igjen, det blir bare spekulasjoner og det skal mye til at vi noen gang finner en bekreftelse på det ene eller det andre. Ellers er Marthe Sophie's faddere to veiarbeidere med koner og en oppsynsmann - så de har plukket de som var lettest tilgjengelig til å fylle denne rollen, noe som nok var veldig vanlig på den tiden i slike situasjoner, for hvem ellers skulle man nå velge?

Sunnylven kirke, bygget i 1859 - langkirke. 
Byggverket er i tømmer og har 400 plasser. 
Fra 1861 var Sunnylven eget prestegjeld.


Henrik Ibsen besøkte Hellesylt på reisen han foretok sommeren 1852, kirken var da ny og kan ha vært inspirasjonen for Ibsens dramatiske dikt "Brand" - Andre akt av "Brand" begynner slik: "Nede ved jorden med bratte Bergvægge omkring. Den gamle forfaldne Kirke ligger paa en liden Bakke i Nærheden. Et Uveir trækker op - Femte akt beskriver den nye kirken klar til å bli innviet: "Halvandet år senere. Den nye kirke står fuldfærdig og smykket til indvielsen. Elven rinder tæt forbi. Det er tidlig tåget morgen. Klokkeren er ifærd med at hænge kranse op udenfor kirken; lidt efter kommer skolemesteren" (fra Wikipedia)



Det er ganske rart å tenke på at inn gjennom denne døren gikk Brede og Thea med lille Marthe Sophie. Presten i kirken på den tiden var Bernt Martin Bye 1875-1879 - han omkom på fjelltur i Sunnylven i 1879, samme året som Marthe Sophie ble døpt - men jeg føler meg allikevel sikker på at det var denne presten som forrettet ved dåpen, for det første er det håndskriften i Ministerialboken, den er like forover frem til juli måned det året - da endrer skriften seg kraftig og det er helt tydelig at det er en annen person som har fortsatt innføringen i kirkeboken, og for det andre, den neste presten som står oppført i dette prestegjeldet står oppført fra 1880.


Kirken ligger flott til rett over sentrum og har utsikt til Hellesyltfossen og 
Sunnylvenfjorden og alle cruiseskipene som kommer inn her




Fra Norsk vegmuseum har jeg fått informasjon om at han mest sannsynlig var på veiarbeid Hellesylt - Langeland og Storhaugbro - amtsgrensa mot Sogn og Fjordane - dette er veien som går fra Hellesylt til Grodås og videre, og vi kjørte på den veien når vi reiste videre fra Hellesylt. Vegmuseet forteller videre at det at Brede var smed tyder på at han var av de bedre betalte veiarbeiderne. Dette er veien som vi i dag kjenner som fylkesvei 60

Veien ble bygget i perioden 1877 - 1880 og stemmer godt overens med perioden som Brede og Thea kan ha vært i dette området, Marthe Sophie er jo født i 1878 og døpt i 1879, og i 1881 finner vi dem igjen i Kongsberg-traktene, da Ingeborg blir født der, så ja, det stemmer nok at det var denne veien han var med å bygget.


"Og vegen ble fin og brei og slett - Sudelida - Sudelidei
den finaste eg har sett Sudelida Sudelidei
Nei, det var ingen krøttersti.
Om ikkje han ligg der til evig tid
Så skal eg eta opp lua mi!
Sudelida - sudelidei"

(teksteutdrag fra visa: Ola Tveiten)



mandag 21. mai 2018

Strangers are friends you have still not met

Fremmede er venner du enda ikke har møtt

Det er noe i de ordene og det har jeg så absolutt fått oppleve nå. Her i vinter kom jeg i kontakt med en dame i en norsk-amerikansk slektsforsker-gruppe på Facebook, og vi var flere som forsøkte å hjelpe henne å finne informasjon om hennes røtter her i Norge - blant annet i distriktet her hvor jeg bor.

There is something true about those Words and I have certainly experienced it now. This Winter I came in contact With a woman in a Norwegian-American Family researc Group on Facebook, and it was a few of us Norwegians that tried to give her a hand With her Researc. She was trying to find information about her roots here in Norway, among others, also in the District where I live

Vi ble venner på Facebook, for jeg synes det var så mye enklere å "finne henne igjen da", når jeg skulle hjelpe. Og her i vinter en gang fortalte hun at hun planla en tur til Norge og blant annet Hønefoss/Ringerike. "You have to stop by and say hello then" sa jeg, og det svarte hun bekreftende på. Litt utpå våren fikk jeg en bekreftelse på tidspunktet hun skulle feriere i Norge og nå på lørdag så var hun på besøk hos meg, sammen med sin mann. Samtidig hadde jeg invitert et par andre med ektefeller som også har hjulpet damen i sin søken etter slektshistorie.

We became friends on Faceboo, because I think it is so much easier to "find her on Facebbok" when I was going to help. And this Winter, she told that she was planning a trip to Norway, and this area Hønefoss/Ringerike, among other areas. "You have to stop by and say hello then", I said. And she said she would. In the springtime I received information about her trip to Norway - what date she would be in this area, and now, last Saturday she visited me, along With her husband. At the same time, I had invited a few others With spouses who also helped the lady in her search for Family history.


Fra venstre: Ingar Aasen, Debbie Harrington, Nils Elsrud, Sissel Skjørten Aasen,
Tom Harrington, May B. Odden, Greta Elsrud (Foto: Joe Kenneth Odden McDonnell)
From left: Ingar Aasen, Debbie Harrington, Nils Elsrud, Sissel Skjørten Aasen,
Tom Harringtong, May B. Odden, Greta Elsrud (Photo: Joe Kenneth Odden McDonnell)

Bilder med personer er publisert med tillatelse fra de avfotograferte. Og bilder som ikke er merket med fotografens navn er fotografert av May B. Odden.

Photos With People are published With permission from the persons. Picture not labeld With photograper's name are photograped by May B. Odden

Det var veldig hyggelig å kunne møtes over et godt måltid i avslappende omgivelser og praten satt løst hos folket. Debbie hadde gjort et grundig forarbeid for sin tur til Norge og enkelte tilleggsopplysninger ble supplert på lørdag kveld. Vi oppdaget til og med at en av oss satt med telefonnummeret til hennes fem-menning lagret på mobilen, og vedkommende ble jo da selvfølgelig oppringt. Dessverre hadde han ingen mulighet til å møte oss -verken på lørdag kveld eller søndag formiddag på grunn av jobb, men det var jo uansett en morsom oppdagelse - Verden er liksom ikke så stor når det kommer til stykke.

It was so Nice to be able to meet over dinner in a relaxing setting, and the conversation was loosely resolved by the People. Debbie had done a thorough preparation for her trip to Norway and some additional information was supplemented on Saturday night. we even discovered that one of us had the phone number to her fith-cousin stored on the cellphone, and of course - we gave him a Call. Unfortunately he had no opportunity to meet us on Saturday night or Sunday morning because of work, but it was a funny discovery - the world is a small Place - that's for sure.

Jeg følte meg ekstra heldig, for i tillegg til kjempehyggelige gjester så fikk jeg både vin og krus og blomster - snakk om å få både i pose og sekk

I felt extra Lucky, because in addition to awesome guests I also got wine and a mug and flowers.





Søndag, og første pinsedag satte vi kursen mot Viker i Vestre Ådal - for å besøke Viker kirke blant annet. Nils hadde fått tak i nøkkel, eller det vil si han hadde fått tak i en som har nøkkel, og som gjerne ville komme å låse opp for oss, samt fortelle litt om historien rundt kirken.

Sunday, and first day of Pentecost, we went to Viker in Vestre Ådal - to visit Viker Church, among other Places. Nils had got a key, or more correct, asked for the key to the Church and we got a person coming along telling about the Church.



Dette var stort for Debbie - det å gå gjennom kirkeporten og inn på kirkens området - kirken som hadde vært hennes families kirke i generasjoner satte følelsene i sving.

This was really some experience for Debbie - lots of emotions when she walked throgh the gate and into the Church yard - the Church that had been her family's Church for generations - to step on the same soil, touching the same Wood do something about Your feelings.



Fra Wikipedia: Viker kirke er en laftet langkirke  fra 1702, og den eldste trekirken som er bevart i Ringerike kommune. Den ligger i Viker, nord i Vestre Ådal og på vestsiden av innsjøen Sperillen. Kirken har 150 sitteplasser. Den har trolig tatt over etter en nedslitt liten stavkirke.

From Wikipedia: Viker Church, a notched "long-Church" built in 1702, the oldest wooden Church in the area. It is located in Viker, North in Vestre Ådal, on the west side of the lake Sperilling. The Church has 150 seats. It probably was built to take the Place after a worn little stave church

Døpefonten som står i Viker kirke i dag, kan stamme fra en tidligere kirke i området. Det er ingen som med sikkerhet kan si noe om alderen på døpefonten, men man antar 1500-1600 tallet.

The baptismal font in Viker Church today may originate from a former Church in the area. There is no one who can safely say something about the age at the baptismal font, but it is believed that it is from the 1500-1600 century

Døpefont
Baptismal font


Mer fra Wikipedia: Det har trolig vært kirke i Viker siden 1200-tallet og kanskje enda tiddligere. I middelalderen var Øvre Ådal et eget kirkesogn, mens Ytre Ådal lå under Norderhov. På 1500-tallet nevnes kirken som liten og ute av bruk, men på 1600-tallet må bruken ha blitt gjenopptatt. Det dokumenteres av en inventarliste fra 1680-årene.

More from Wikipedia: It has probably been a Church in Viker since 1200s and maybe even earlier. In the Middle Ages, Øvre Ådal was a separaate parish, while Ytre Ådal was under Parish Norderhov. In the 16th Century the Church is mentioned as a small Church out of use, but in the 1600s the use must have been resumed. It is documented by an Inventory list form the 1680s

Anm.: Jeg antar at døpefonten da ikke er nevnt i inventarlisten - siden de ikke med sikkerhet kan si noe om den stammer fra den gamle kirken eller ikke.
Note: I Guess the Baptismal font is not mentioned in the Inventory list - since they can't tell for sure if it is from the old Church or not.

Viker kirke nevnes først i skriftlige kilder i 1462, da den refereres som et anneks under Hole kirke i et middelalderdokument. Dette må ha vært en stavkirke, men stort mer vet man ikke om den kirken i dag. Kirken var anneks under Hole fram til ca. år 1600, trolig tillagt denne etter svartedauen i 1349-1350. Hole kirke ble på andre halvdel av 1500-tallet regnet som anneks til Norderhov kirke, som var hovedkirke i Norderhov prestegjeld som på den tiden omfattet hele det gamle Ringerike.

Viker Church is mentioned first in written sourches in 1462, when it is referred to as an annex under Hole Church in a medieval document. This must have been a stave Church, and that's about all we know today about the old Church. The Church was annexed under Hole until approx. 1600, probably added to this after the black dawn in 1349-1350. Hole Church was considered in the second half of the 16th Century as an annex to Norderhov Church, which was the main Church in Norderhov parish, which at the time covered the entire old area Ringerike.

Viker kirke ble innviet i 1702, da den trolig overtok etter en nedslitt stavkirke i umiddelbar nærhet. Byggingen av den nye kirken tok til på 1690-tallet. I et dokument fra 1697 finner man følgende tekst; "..... Opbygt een nye tømmer lafftevercks Kircke i steden for den gamle som var alt for liden oc trang til Almuen....".

Viker Church was consecrated in 1702, when it probably replaced a worn stave Church in the immediate vicinity. The Construction of the New Church took Place in th 1690s. In a document from 1697 the following text is found; ".... Picking up New timber, notched Church instead of the old one who was far to small for the People" (written in old Norwegian Language).

Kirken, som er en langkirke, har opprinnelig hatt skip og et smalere kor i laftet tømmer. Skipet er kort og bredt. Det er 10 meter langt og 8,5 meter bredt. Koret er 6 meter lang og 6,5 meter bredt. I 1725 ble det også laftet opp et vesttårn inntil skipets vestgavl. Dette er 6 meter langt og 5,5 meter bredt. Klokketårnet har i dag to klokker, en støpt av Albert i Amsterdam i 1721 og en annen støpt av Nils Knudsen Dahl i 1842. Det er uvisst om det opprinnelig var to klokker i tårnet. 

The Church, that is a "long-Church", originally had a body and a narrow alter-room in notched timber. The body is short and wide. It is 10 metres long and 8,5 metres wide. The alter-room is 6 metres long and 6,5 metres wide. In 1725 a west Tower was built. This is 6 metres long and 5,5 metres wide. The bell-tower today has two churchbells, one cast of Albert in Amsterdam, Netherlands in 1721 and another casted by Nils Knudsen Dahl in 1842. It is uncertain whether there were originally two bells in the Tower.

De to klokkene i tårnet. Foto: Sissel Skjørten Aasen
The two bells in the Tower .Photo Sissel Skjørten Aasen


Altertavlen
Alterpiece

Debbie og Tom foran alteret i Viker kirke
Debbie and Tom in front of the Alterpice in Viker Church

Prekestol
Pulpit

Inventaret beskues
The Inventory is viewed




Ute i våpenhuset henger det en kuriositet i glass og ramme. Historien sier at dette er en del av et bjørneskinn som ble fordelt mellom seks nabokirker

In the porchroom there is a curiosity framed hanging on the wall. The story tells us that this is a part of a bear skin that was divied between six neighboring churches


På plakaten som henger under skinnet står det følgende tekst:
The note below the skin has the following text:

Viker kikre i Ådalen, Ringerike
Knud Knudsen forteller sommeren 1851:

Viker Church in Ådalen, Ringerike
Knud Knudsen tells during sommer 1851:

"I viker ut- eller anneks kirke viste klokkeren mig en bjørnehud, som skulde være et sidestykke til den i Hedalen. Foreviseren lot mig forstå at dette likesom det andre hadde sit sagn, sin historie, men han syntes at ville ha den bare til eget bruk. Begge huder har vel vært gaver til præsten fra bjørneskyttere dær fra omlandet og æslet til å bli stått på under vinterkulden, enten forved alteret eller på prækestolen."

In Viker Church, the ringer showed me a bear's skin which would be contrary to the one in Hedalen. He made me understand that this, like the other, had he's own story, but it seems like he wanted to keep it to himself. Both skins has been given as a gift to the priest from the bearhunter from the area around, and the purpose With the skin was for the priest to put his feet on the skin during the Cold Winter when he stood up on the pulpit talking to the People.

Det sier at skinnet fra Hedalen stavkirke ble delt på seks nabokirker. Bjørneskinnet henger fremdeles på veggen ved prekestolen i Viker kirke.
Bjørneskinnet i Viker kirke er i 2011 14C-datert (kalibrert) ved Laboratoriet for radiologis datering ved NTNU i Trondheim. Dateringen viser at bjørnen levde innenfor perioden 1310-1405 e.Kr. Dette viser et utrolig godt samsvar med skinnet i Hedalen stavkirke (1290-1370), som Viker-skinnet sies å være en del av. Sannsynligheten for at de to skinnene er fra samme individ er til stede. Laboratoriet foretok også en analyse av innholdet av den stabile isotopen 13C av skinnet både fra Viker og Hedalen. Denne analysen viser at verdiene er ulike og kan pee på at kirkene har skinn fra to individer. Imidlertid anbefaler laboratoriet gjennomføring av ny analyse av innholdet av 13C før sikre konklusjoner kan trekkes.

The story tells that the skin from Hedalen stave Church was divied into six neighbouring churches. The bearskin in Viker Church was 14C-dated (calibrated) at the Laboratory of Radiation Dates at NTNU in Trondheim. The dating shows that the bear lived within the period of 1310-1405 AD. This shows and incredibly good match With the skin in Hedalen stave Church (1290-1370), which the Viker skin is said to be a part of. It is likely that the two skin parts in the two churches are from the same animal. The Laboratory also conducted an analysis of the content of the stable isotope 13C of the skin both from Viker and Hedalen. This analysis shows that the values are different and may indicate that the churches have skin from two individuals. However, the Laboratory recommends the implementation of a New analysis of the content of 13C before concluding.



Prestene som har hatt sitt virke i Viker kirke
The priestes that has been working in Viker church




I tårnets andre etasje henger det noen skjold. Det er to forklaringer på hva disse skjoldene har vært, og den ene er at de skal ha vært merke på benkene for de enkelte familiene. Jeg tror imidlertid mer på forklaring nummer to - som jeg også har hørt i andre sammenheng - at dette er begravelsesskjold og viser initialene til den avdøde- Skjoldene ble pyntet med blomster og lys og sto ved kisten / var festet til kisten under begravelsesseremonien

There are some Shields in the tower's second floor. There are two explonations of what these Shields have been, and the first explonation is that it was a Shield for each Family on the benches. The other explonation, and the explonation I have heard told from other Places and most likely is the correct explonation is that thees are burial Shields. Shields With the initials of the deceased, placed by the grave during the burial. The Shields was decorated With flowers and candles and stood by the coffin / were Attached to the coffin during the funeral ceremony.




Gjestene fikk også en tur oppe i selve klokketårnet
The guests was also allowed up into the belltower






Her peker Nils ut retningen hvor Nordby lå, stedet hvor Debbies forfedre kom fra
Here you can see Nils is pointing out the direction / location of the Nordby farm, where Debbies ancestors came from

Debbie hadde med seg et gammelt bilde av en bygning hvor hun hadde familiær tilknytning - Bygningen var ingen ringere enn Vikermoen Gjestgiveri
Debbie brought an old Picture of a building where she had a Family Connection - the building was none other than Vikermoen Gjestgiveri - a private home now, but a few years ago it was a guesthouse that had a room for rent and served Food.
(The owner of this Place is the one we called Saturday evening)



Den gamle Nordby-gården er borte for massevis av år siden, og mest sannsynlig så finnes det ikke engang rester av de gamle tuftene, og veien dit går via skogsterreng, så vi kjørte bare til et sted i nærheten slik at Debbie skulle få se området.

The old Nordby farm is gone years ago, and most likely there are not even remains of the old tufts, and the way there goes through forest terrain so we just drove to a nearby Place so Debbie could see the area



onsdag 9. mai 2018

En tirsdag i lokalhistorien og slektens navn

Noen dager skjer det litt vel mye på samme tid, og det var absolutt tilfelle tirsdagen denne uken.

Det var åpen dag på Bygdesamlingen til NTH Nakkerud og Tyristrand Historielag OG det skulle være slektsforskerurs i Svenskestua i regi av Ringerike Slektshistorielag - og når man er litt sånn "Marthe Svennerud" - "je tek alli sju je" - ja da blir det travelt da.

Så etter å ha gjort et hederlig forsøk på litt planting i hagen ble jeg hentet av Else Marie og så bar det i vei ut til Tyristrand og "Møbel'n" - den gamle møbelfabrikken huser nemlig bygdesamlingen.


Og det er jo unektelig spennende å finne diverse gjenstander fra Ringerikes Nikkelverk, som jeg besøkte for knappe to uker siden




Og ikke nok med at jeg fant gjenstander, jeg fant også et bilde hvor min tippoldefar Peder Christiansen (som bodde på Nordgården) var avbildet - et arbeidslag fra Glomsrud sinkgruver
Han sitter som nr. 3 fra høyre på første rad (av de som sitter opp fra bakken på benken)



Det var mye flott å se der, de har virkelig klart å få samlet mye som de viser frem. Jeg kunne nok ønsket meg at ting hadde kommet litt bedre frem, og lokalene slik de er i dag er ikke optimale. Men historielaget der ute har vært flinke og de har noen ildsjeler som virkelig står på for å drifte laget. All ære til dem.

Vi måtte skynde oss litt, så vi laget litt uro i programmet deres denne kvelden, for normalt sett pleier de å sette seg ned å skravle litt, drikke kaffe, kjøpe lodd og ha det litt sosialt, og så ser de på film til slutt - filmer som er laget av Raymond Sørstrøm, med bilder og litt levende film, med tekster, musikk og fortelling fra nærområdet. Denne kvelden var det en film om presten Thomle, som var sogneprest og prost i Hole prestegjeld, som en gangen også omfattet Tyristrand. Etterpå ble det vist en film om Skjærdalen - i nyere tid / avskjedsfilm nærmest, når fabrikken ble lagt ned.

Så, gjengen på Tyristrand måtte vente med kaffen sin til vi hadde fått sett film, for vi kunne jo ikke bli helt til slutt, da vi hadde et nytt opplegg som ventet på oss i Svenskestua på Ringerikes Museum - her hadde Ringerikes Slektshistorielag slektsforskerkurs ledet av Nils Elsrud. Vi har vært med på mange kurs, men det er alltid noe nytt å plukke med seg, og det er også veldig greit å få en oppfriskning.

Norderhov viste seg fra sin beste siden denne kvelden.