mandag 21. mai 2018

Strangers are friends you have still not met

Fremmede er venner du enda ikke har møtt

Det er noe i de ordene og det har jeg så absolutt fått oppleve nå. Her i vinter kom jeg i kontakt med en dame i en norsk-amerikansk slektsforsker-gruppe på Facebook, og vi var flere som forsøkte å hjelpe henne å finne informasjon om hennes røtter her i Norge - blant annet i distriktet her hvor jeg bor.

There is something true about those Words and I have certainly experienced it now. This Winter I came in contact With a woman in a Norwegian-American Family researc Group on Facebook, and it was a few of us Norwegians that tried to give her a hand With her Researc. She was trying to find information about her roots here in Norway, among others, also in the District where I live

Vi ble venner på Facebook, for jeg synes det var så mye enklere å "finne henne igjen da", når jeg skulle hjelpe. Og her i vinter en gang fortalte hun at hun planla en tur til Norge og blant annet Hønefoss/Ringerike. "You have to stop by and say hello then" sa jeg, og det svarte hun bekreftende på. Litt utpå våren fikk jeg en bekreftelse på tidspunktet hun skulle feriere i Norge og nå på lørdag så var hun på besøk hos meg, sammen med sin mann. Samtidig hadde jeg invitert et par andre med ektefeller som også har hjulpet damen i sin søken etter slektshistorie.

We became friends on Faceboo, because I think it is so much easier to "find her on Facebbok" when I was going to help. And this Winter, she told that she was planning a trip to Norway, and this area Hønefoss/Ringerike, among other areas. "You have to stop by and say hello then", I said. And she said she would. In the springtime I received information about her trip to Norway - what date she would be in this area, and now, last Saturday she visited me, along With her husband. At the same time, I had invited a few others With spouses who also helped the lady in her search for Family history.


Fra venstre: Ingar Aasen, Debbie Harrington, Nils Elsrud, Sissel Skjørten Aasen,
Tom Harrington, May B. Odden, Greta Elsrud (Foto: Joe Kenneth Odden McDonnell)
From left: Ingar Aasen, Debbie Harrington, Nils Elsrud, Sissel Skjørten Aasen,
Tom Harringtong, May B. Odden, Greta Elsrud (Photo: Joe Kenneth Odden McDonnell)

Bilder med personer er publisert med tillatelse fra de avfotograferte. Og bilder som ikke er merket med fotografens navn er fotografert av May B. Odden.

Photos With People are published With permission from the persons. Picture not labeld With photograper's name are photograped by May B. Odden

Det var veldig hyggelig å kunne møtes over et godt måltid i avslappende omgivelser og praten satt løst hos folket. Debbie hadde gjort et grundig forarbeid for sin tur til Norge og enkelte tilleggsopplysninger ble supplert på lørdag kveld. Vi oppdaget til og med at en av oss satt med telefonnummeret til hennes fem-menning lagret på mobilen, og vedkommende ble jo da selvfølgelig oppringt. Dessverre hadde han ingen mulighet til å møte oss -verken på lørdag kveld eller søndag formiddag på grunn av jobb, men det var jo uansett en morsom oppdagelse - Verden er liksom ikke så stor når det kommer til stykke.

It was so Nice to be able to meet over dinner in a relaxing setting, and the conversation was loosely resolved by the People. Debbie had done a thorough preparation for her trip to Norway and some additional information was supplemented on Saturday night. we even discovered that one of us had the phone number to her fith-cousin stored on the cellphone, and of course - we gave him a Call. Unfortunately he had no opportunity to meet us on Saturday night or Sunday morning because of work, but it was a funny discovery - the world is a small Place - that's for sure.

Jeg følte meg ekstra heldig, for i tillegg til kjempehyggelige gjester så fikk jeg både vin og krus og blomster - snakk om å få både i pose og sekk

I felt extra Lucky, because in addition to awesome guests I also got wine and a mug and flowers.





Søndag, og første pinsedag satte vi kursen mot Viker i Vestre Ådal - for å besøke Viker kirke blant annet. Nils hadde fått tak i nøkkel, eller det vil si han hadde fått tak i en som har nøkkel, og som gjerne ville komme å låse opp for oss, samt fortelle litt om historien rundt kirken.

Sunday, and first day of Pentecost, we went to Viker in Vestre Ådal - to visit Viker Church, among other Places. Nils had got a key, or more correct, asked for the key to the Church and we got a person coming along telling about the Church.



Dette var stort for Debbie - det å gå gjennom kirkeporten og inn på kirkens området - kirken som hadde vært hennes families kirke i generasjoner satte følelsene i sving.

This was really some experience for Debbie - lots of emotions when she walked throgh the gate and into the Church yard - the Church that had been her family's Church for generations - to step on the same soil, touching the same Wood do something about Your feelings.



Fra Wikipedia: Viker kirke er en laftet langkirke  fra 1702, og den eldste trekirken som er bevart i Ringerike kommune. Den ligger i Viker, nord i Vestre Ådal og på vestsiden av innsjøen Sperillen. Kirken har 150 sitteplasser. Den har trolig tatt over etter en nedslitt liten stavkirke.

From Wikipedia: Viker Church, a notched "long-Church" built in 1702, the oldest wooden Church in the area. It is located in Viker, North in Vestre Ådal, on the west side of the lake Sperilling. The Church has 150 seats. It probably was built to take the Place after a worn little stave church

Døpefonten som står i Viker kirke i dag, kan stamme fra en tidligere kirke i området. Det er ingen som med sikkerhet kan si noe om alderen på døpefonten, men man antar 1500-1600 tallet.

The baptismal font in Viker Church today may originate from a former Church in the area. There is no one who can safely say something about the age at the baptismal font, but it is believed that it is from the 1500-1600 century

Døpefont
Baptismal font


Mer fra Wikipedia: Det har trolig vært kirke i Viker siden 1200-tallet og kanskje enda tiddligere. I middelalderen var Øvre Ådal et eget kirkesogn, mens Ytre Ådal lå under Norderhov. På 1500-tallet nevnes kirken som liten og ute av bruk, men på 1600-tallet må bruken ha blitt gjenopptatt. Det dokumenteres av en inventarliste fra 1680-årene.

More from Wikipedia: It has probably been a Church in Viker since 1200s and maybe even earlier. In the Middle Ages, Øvre Ådal was a separaate parish, while Ytre Ådal was under Parish Norderhov. In the 16th Century the Church is mentioned as a small Church out of use, but in the 1600s the use must have been resumed. It is documented by an Inventory list form the 1680s

Anm.: Jeg antar at døpefonten da ikke er nevnt i inventarlisten - siden de ikke med sikkerhet kan si noe om den stammer fra den gamle kirken eller ikke.
Note: I Guess the Baptismal font is not mentioned in the Inventory list - since they can't tell for sure if it is from the old Church or not.

Viker kirke nevnes først i skriftlige kilder i 1462, da den refereres som et anneks under Hole kirke i et middelalderdokument. Dette må ha vært en stavkirke, men stort mer vet man ikke om den kirken i dag. Kirken var anneks under Hole fram til ca. år 1600, trolig tillagt denne etter svartedauen i 1349-1350. Hole kirke ble på andre halvdel av 1500-tallet regnet som anneks til Norderhov kirke, som var hovedkirke i Norderhov prestegjeld som på den tiden omfattet hele det gamle Ringerike.

Viker Church is mentioned first in written sourches in 1462, when it is referred to as an annex under Hole Church in a medieval document. This must have been a stave Church, and that's about all we know today about the old Church. The Church was annexed under Hole until approx. 1600, probably added to this after the black dawn in 1349-1350. Hole Church was considered in the second half of the 16th Century as an annex to Norderhov Church, which was the main Church in Norderhov parish, which at the time covered the entire old area Ringerike.

Viker kirke ble innviet i 1702, da den trolig overtok etter en nedslitt stavkirke i umiddelbar nærhet. Byggingen av den nye kirken tok til på 1690-tallet. I et dokument fra 1697 finner man følgende tekst; "..... Opbygt een nye tømmer lafftevercks Kircke i steden for den gamle som var alt for liden oc trang til Almuen....".

Viker Church was consecrated in 1702, when it probably replaced a worn stave Church in the immediate vicinity. The Construction of the New Church took Place in th 1690s. In a document from 1697 the following text is found; ".... Picking up New timber, notched Church instead of the old one who was far to small for the People" (written in old Norwegian Language).

Kirken, som er en langkirke, har opprinnelig hatt skip og et smalere kor i laftet tømmer. Skipet er kort og bredt. Det er 10 meter langt og 8,5 meter bredt. Koret er 6 meter lang og 6,5 meter bredt. I 1725 ble det også laftet opp et vesttårn inntil skipets vestgavl. Dette er 6 meter langt og 5,5 meter bredt. Klokketårnet har i dag to klokker, en støpt av Albert i Amsterdam i 1721 og en annen støpt av Nils Knudsen Dahl i 1842. Det er uvisst om det opprinnelig var to klokker i tårnet. 

The Church, that is a "long-Church", originally had a body and a narrow alter-room in notched timber. The body is short and wide. It is 10 metres long and 8,5 metres wide. The alter-room is 6 metres long and 6,5 metres wide. In 1725 a west Tower was built. This is 6 metres long and 5,5 metres wide. The bell-tower today has two churchbells, one cast of Albert in Amsterdam, Netherlands in 1721 and another casted by Nils Knudsen Dahl in 1842. It is uncertain whether there were originally two bells in the Tower.

De to klokkene i tårnet. Foto: Sissel Skjørten Aasen
The two bells in the Tower .Photo Sissel Skjørten Aasen


Altertavlen
Alterpiece

Debbie og Tom foran alteret i Viker kirke
Debbie and Tom in front of the Alterpice in Viker Church

Prekestol
Pulpit

Inventaret beskues
The Inventory is viewed




Ute i våpenhuset henger det en kuriositet i glass og ramme. Historien sier at dette er en del av et bjørneskinn som ble fordelt mellom seks nabokirker

In the porchroom there is a curiosity framed hanging on the wall. The story tells us that this is a part of a bear skin that was divied between six neighboring churches


På plakaten som henger under skinnet står det følgende tekst:
The note below the skin has the following text:

Viker kikre i Ådalen, Ringerike
Knud Knudsen forteller sommeren 1851:

Viker Church in Ådalen, Ringerike
Knud Knudsen tells during sommer 1851:

"I viker ut- eller anneks kirke viste klokkeren mig en bjørnehud, som skulde være et sidestykke til den i Hedalen. Foreviseren lot mig forstå at dette likesom det andre hadde sit sagn, sin historie, men han syntes at ville ha den bare til eget bruk. Begge huder har vel vært gaver til præsten fra bjørneskyttere dær fra omlandet og æslet til å bli stått på under vinterkulden, enten forved alteret eller på prækestolen."

In Viker Church, the ringer showed me a bear's skin which would be contrary to the one in Hedalen. He made me understand that this, like the other, had he's own story, but it seems like he wanted to keep it to himself. Both skins has been given as a gift to the priest from the bearhunter from the area around, and the purpose With the skin was for the priest to put his feet on the skin during the Cold Winter when he stood up on the pulpit talking to the People.

Det sier at skinnet fra Hedalen stavkirke ble delt på seks nabokirker. Bjørneskinnet henger fremdeles på veggen ved prekestolen i Viker kirke.
Bjørneskinnet i Viker kirke er i 2011 14C-datert (kalibrert) ved Laboratoriet for radiologis datering ved NTNU i Trondheim. Dateringen viser at bjørnen levde innenfor perioden 1310-1405 e.Kr. Dette viser et utrolig godt samsvar med skinnet i Hedalen stavkirke (1290-1370), som Viker-skinnet sies å være en del av. Sannsynligheten for at de to skinnene er fra samme individ er til stede. Laboratoriet foretok også en analyse av innholdet av den stabile isotopen 13C av skinnet både fra Viker og Hedalen. Denne analysen viser at verdiene er ulike og kan pee på at kirkene har skinn fra to individer. Imidlertid anbefaler laboratoriet gjennomføring av ny analyse av innholdet av 13C før sikre konklusjoner kan trekkes.

The story tells that the skin from Hedalen stave Church was divied into six neighbouring churches. The bearskin in Viker Church was 14C-dated (calibrated) at the Laboratory of Radiation Dates at NTNU in Trondheim. The dating shows that the bear lived within the period of 1310-1405 AD. This shows and incredibly good match With the skin in Hedalen stave Church (1290-1370), which the Viker skin is said to be a part of. It is likely that the two skin parts in the two churches are from the same animal. The Laboratory also conducted an analysis of the content of the stable isotope 13C of the skin both from Viker and Hedalen. This analysis shows that the values are different and may indicate that the churches have skin from two individuals. However, the Laboratory recommends the implementation of a New analysis of the content of 13C before concluding.



Prestene som har hatt sitt virke i Viker kirke
The priestes that has been working in Viker church




I tårnets andre etasje henger det noen skjold. Det er to forklaringer på hva disse skjoldene har vært, og den ene er at de skal ha vært merke på benkene for de enkelte familiene. Jeg tror imidlertid mer på forklaring nummer to - som jeg også har hørt i andre sammenheng - at dette er begravelsesskjold og viser initialene til den avdøde- Skjoldene ble pyntet med blomster og lys og sto ved kisten / var festet til kisten under begravelsesseremonien

There are some Shields in the tower's second floor. There are two explonations of what these Shields have been, and the first explonation is that it was a Shield for each Family on the benches. The other explonation, and the explonation I have heard told from other Places and most likely is the correct explonation is that thees are burial Shields. Shields With the initials of the deceased, placed by the grave during the burial. The Shields was decorated With flowers and candles and stood by the coffin / were Attached to the coffin during the funeral ceremony.




Gjestene fikk også en tur oppe i selve klokketårnet
The guests was also allowed up into the belltower






Her peker Nils ut retningen hvor Nordby lå, stedet hvor Debbies forfedre kom fra
Here you can see Nils is pointing out the direction / location of the Nordby farm, where Debbies ancestors came from

Debbie hadde med seg et gammelt bilde av en bygning hvor hun hadde familiær tilknytning - Bygningen var ingen ringere enn Vikermoen Gjestgiveri
Debbie brought an old Picture of a building where she had a Family Connection - the building was none other than Vikermoen Gjestgiveri - a private home now, but a few years ago it was a guesthouse that had a room for rent and served Food.
(The owner of this Place is the one we called Saturday evening)



Den gamle Nordby-gården er borte for massevis av år siden, og mest sannsynlig så finnes det ikke engang rester av de gamle tuftene, og veien dit går via skogsterreng, så vi kjørte bare til et sted i nærheten slik at Debbie skulle få se området.

The old Nordby farm is gone years ago, and most likely there are not even remains of the old tufts, and the way there goes through forest terrain so we just drove to a nearby Place so Debbie could see the area



1 kommentar:

  1. Do you know who Debbie contacted to open Viker kirke? We are visiting in August and would very much like to have the same opportunity - my wife's 2nd great grandparents (from Skollerud gård) were married there in 1837. Actually, if they have a Søndag Gudstjeneste we would be visiting on a Sunday and would likely attend the service.

    SvarSlett