Jeg har siden tenårene vært interessert i slektsforskning

Det hele startet med at jeg var på besøk hos mine besteforeldre. Det var lite å finne på så jeg hadde funnet en bunke med gamle ukeblader.

I et av dem, et Allers, fant jeg en artikkel som fanget min interesse. Det var en artikkel om Klara Odden fra Drangedal, som hadde mistet synet og etter noen år fått det tilbake.

Odden? Drangedal? Hmm, her måtte det være noe. Mitt slektsnavn er Odden og det kommer nettopp fra Drangedal.

Jeg satt meg ned å skrev et brev (fantes ikke e-post den gangen) til Allers, hvor jeg fortalte litt om meg selv og om hvorfor jeg hadde fattet interesse for artikkelen om Klara. Jeg spurte om de hadde mulighet til å videreformidle brevet mitt til henne, eventuelt om de kunne gi meg hennes adresse.

Etter en tid kom det et brev i postkassen til meg fra Allers, med adressen til Klara.

Jeg tok kontakt med henne og det viste seg at hun var gift med en fetter av min farfar.

Dette var den spede begynnelse på det som skulle bli min store hobby.

Jeg reiste til Drangedal for å ta stedet nærmere i øyesyn, jeg ønsket så gjerne å se der slekta kom fra, samt se om jeg kunne komme i kontakt med noen som var av samme familie som meg.

Klara serverte kaffe og vafler og vi fikk oss en hyggelig prat, dessverre var ikke hennes mann Ivar hjemme, men jeg fikk navn og adresse til en annen av farfars fettere, samt veibeskrivelse til gården hvor etternavnet mitt kom fra.

Det var en litt merkelig følelse å trå på gammel familiegrunn, og en tredje av farfars fettere bodde fremdeles på gården. Han bodde alene der nå, etter at hans bror hadde gått bort kort tid tidligere. Ikke var han særlig pratsom, men han var blid og hyggelig og slo nå av noen ord.

Turen gikk så videre til "sentrum", Prestestranda, hvor den andre fetteren bodde. Han serverte også kaffe, og kunne fortelle meg at hans svigersønn hadde vært ivrig på slektsforskning.

Resultatet av turen fikk jeg i posten noen uker senere, en mappe med massevis av slektsinformasjon.

Interessen for slektsforskning var veldig av og på. Men jeg leste informasjonen jeg hadde fått tilsendt med stor interesse. Og siden jeg nå hadde en god start på farfars gren, så var det den jeg grep tak i med stort pågangsmot.

Tiden gikk og en dag var vi på besøk hos en tante av min mor. Hun ga meg en gammel bibel. Den veide 7,5 kg, så det var tungtveiende grunner for å gjøre noe med den.

Foran i bibelen var det et slektstre, og hun sa: "Du er nok den eneste som kommer til å fylle ut treet, så du skal ha denne"

Jeg er veldig takknemlig for det i dag :-)

Men, tilbake til Drangedal, etter som årene har gått har tilgjengeligheten til informasjon blitt enklere, og en av tingene jeg har skaffet meg i denne forbindelse er "Slektsregister for Drangedal". Et helt unikt oppslagsverk.

og ja, det blir en del gule lapper ;-)

Og morsomt er det jo, når man finner ut at man stammer fra selveste Hallvard Gråtopp, eller Herren Hallvard av Roaldstad som han også kalles.