Oldefar Jon Olsen Odden og Oldemor Marie Jørgine Jonsdatter Kleppe
Oldefar Jon, eller John eller Johan som han også kalles i flere kilder) ble født i Drangedal i Telemark den 24. mai 1879. Han var en av mange søsken, og sønn av Ole Jakobsen Gudbrands Odden og Gunhild Maria Olsdatter Jysereid (som jeg skrev om i går)Den 15. juni 1879 blir han båret til dåpen i Drangedal kirke
Kildeinformasjon: Telemark fylke, Drangedal i Drangedal, Ministerialbok nr. 9 /1 (1872-1884), Fødte og døpte 1879, side 45.
Her er han, som dere ser, skrevet inn som Jon, så jeg forholder meg til den skrivemåten.
Ved folketellingen i 1891 står han oppført som "Logerende hørende til Familien hjemme hos Gaardbruker, selveier og Møller Klaus Gundersen Fineid og hustru Karen Marie Tellefsdatter fra Skaatø.
Kildeinformasjon: Telemark fylke, Drangedal herred, Statlig folketelling (RA/S-2231/E/Ea), 1891-1891, oppb: Riksarkivet.
Jon Olsen er her oppført som Møllermester. Vi finner også noen av hans søsken på gården, Ole (som nok er broren Olav), Anne Randine og Torine (som jeg antar er søsteren Gunhild Thorine).
Jeg har ikke klart å finne ut hvordan Jon er beslektet med Klaus Gundersen eller Karen Marie Tellefsdatter, så jeg går foreløpig ut fra at "hørende til Familien" refererer seg til hans 3 søsken som bor på Fineid på den tiden. Men, litt lenger bakover i slekta så finnes det både Klaus/Claus og Clausen, så man skal ikke se bort fra at det er en tilknytning til gårdbrukeren selv. Dette er noe jeg må prøve å finne ut av senere.
Ved 1900-tellingen har han nok gitt opp Møller-yrke for nå står han oppført som Skogsarbeider og Tømmerfløder. Det var en ganske drastisk yrkesendring må jeg si, og hva som kan være årsaken til at han går fra et ufarlig til et jeg må kalle det livsfarlig yrke blir bare gjetninger. Jeg vil tro at han har blitt tvunget til dette av ukjente grunner. Kanskje var det ikke behov for en Møller til i området der? Kanskje han fikk bedre betalt for Tømmerfløting og Skogsarbeid, og måtte ta dette yrke for å overleve? Ikke vet jeg.
Han bor i alle fall igjen på Odden under Finneid i Drangedal, sammen med foreldre, søsken, ei niese samt ei tante som "forsørges af Amt og Kommune"
Oldemor Marie Jørgine Jonsdatter Kleppa ble også født den 2 januar 1878 på Kleppe i Tørdal, Telemark. Hennes foreldre var John Alfsen Bergane Kleppe, født 1842 i Tørdal og hustru Anne Marie Olsedatter Skrelandskaase, født 72. oktober 1841. Tørdal er en del av Drangedal.
Marie Jørgines ble døpt i Tørdal kirke den 24. februar 1878
Kildeinformasjon: Telemark fylke, Tørdal i Drangedal, Ministerialbok nr. 9 /2 (1872-1884), Fødte og døpte 1878, side 115.
I 1891-tellingen bor hun hjemme hos foreldrene på Kleppe, Tørdal
Kildeinformasjon: Telemark fylke, Drangedal herred, Statlig folketelling (RA/S-2231/E/Ea), 1891-1891, oppb: Riksarkivet.
Marie Jørgine finner vi igjen på Solbakken under Finneid i Drangedal ved folketellingen i 1900.
Så da kan vi jo anta hvor oldemor og oldefar møttes. Både Odden og Solbakken var gårder som lå under Finneid, og avstanden mellom gårdene har nok ikke så stor vil jeg tro.
Den 17 oktober 1901 så gifter de se i Drangedal kirke
Han står oppført som Skogsarbeider, bosatt på Odden under Finneid, og hun står oppført som tjenestepige på Kjeaasen.
Så hun har altså på ett eller annet tidspunkt mellom folketellingen i 1900 og ekteskapsinngåelsen i oktober 1901 flyttet fra Solbakken til Kjeaasen.
Siden deres første barn, Johan, er født 13 april 1902, så kan vel muligens årsaken være at hun måtte slutte i tjeneste på Solbakken fordi hun ble gravid? Vel, det kan jo være andre årsaker, men det er så lett å la fantasien spinne når man sitter der å tenker på livet til disse forfedrene.
Er de ikke flotte da? Min oldefar Jon og oldemor Marie Jørgine. Jeg antar at barnet som her er med på bildet er deres førstefødte sønn Johan.
Bilde er funnet inne på Drangedal Historielag sine sider.
De fikk flere barn
Johan Odden, født 13. april 1902. Han er døpt i Drangedal kirke 27. april 1902. Foreldrene var da bosatt på Kjeaasen.
Johan døde 24 september 1929 i Chicago, Illinois, USA og er gravlagt på Irving Park Blvd. graveyard. Han sto da oppført med yrke "truck driver" Informasjon som har blitt fortalt i familien er at han døde i en trafikkulykke kort tid etter ankomst til sitt nye hjemland, og med henblikk på hans yrke så er vel ikke det unaturlig. Johan ble aldri gift.
Olav Odden, ble født 1 juni 1904, han rakk ikke å bli mer enn 6 måneder. Olav døde 20 desember 1904. Ved dåpen er han oppført som Olaf, og ved begravelsen står det Olav. Det er oppført i kirkeboka at dødsårsaken er "Medfødt svaghed"
Mellom barnefødsler tok oldemor Marie seg tid til å være "politisk aktiv". Når det var stor underskriftskampanje i Norge hvor alle kvinner over 25 år kunne avgi sin stemme, var hun en av de som signerte.
Fra Stortingets hjemmeside vedrørende underskriftskampanje: Den 28. juli 1905 besluttet Stortinget at det skulle avholdes en folkeavstemning 13. august. Folket skulle svare ja eller nei til Stortingets vedtak av 7. juni om oppløsning av unionen med Sverige.
Det politiske manntall skulle legges til grunn for avstemningen. Det innebar at det kun var stemmeberettigede borgere som kunne delta, det ville si norske menn over 25 år som ikke mottok fattigunderstøttelse.
Fredrikke Marie Qvam, formannen i LKSF, sendte et telegram til stortingspresident Berner med anmodning om at også kvinnene måtte få være med, men dette ble avslått. Kvinner og menn langt utover stemmerettsforkjempernes rekker argumenterte for at også kvinnene måtte få delta i avstemningen.
Flere aviser hadde innlegg hvor det ble foreslått at stemmerettsløse menn og kvinner måtte få gi uttrykk for sin mening.
Ole Lind Odden, ble født den 11 oktober 1905. Han ble døpt i Drangedal 3 desember 1905, også ved Ole Linds dåp er familien bosatt på Refsdalen. Han døde 9 mars 1982 i Skien. Ole giftet seg med Elsa, som var født den 13. mars 1895, og som døde 4 oktober 1970 i Skien.
Neste barn i rekken var Georg Odden (min farfar), han ble født i Drangedal den 7 april 1908. Georg er døpt 3. mai 1908. Her står det bosted Prestestranda. Ved de to neste eldste brødrenes dåp står det også Prestestranda, men da nærmere bestemt Refsdalen, så jeg går ut fra at familien bodde på samme plassen både ved Olav, Ole Lind og Georgs fødsel.
Georg ble konfirmert i Porsgrunn 13 mai 1923, familien bodde da på Tolllnes. Georg døde i Skien 9 januar 1992. Han var gift med Borghild Theodora Bredesen, født 7. april 1911 på Notodden, og som døde 5 mars 1959 i Skien.
Etter en rekke med gutter, så kom nok endelig jenta. Solveig Odden ble født den 16 mai 1910 på Skåtøy, Kragerø. I folketellingen fra Skåtøy i 1910 står det at Solveig er født i Drangedal, men hun er døpt i Skåtøy kirke den 26 juni 1910, og i kirkeboken står Skåtøy oppgitt som fødested. Solveig forble ugift, og døde 22 januar 1982.
Og enda ei jente ble født, Jenny Marie Odden, født 2 juli 1913 i Skåtøy Kommune. Hun ble hjemmedøpt 10 august 1913 og dåpen er bekreftet i kirken 8 august 1915. Og da står det faktisk at de bor på Østland?? Hmm, det var merkelig, huset skulle jo ha blitt solgt i februar 1913? Kan Jon ha vært i pengemangel og pantsatt huset, men at de fortsatt bodde der, eller kan det finnes en annen forklaring på dette mon tro? Ved Jennys konfirmasjon i Gjerpen kirke 22 april 1928 står hun oppført som Jenny Marie Johnsen. Familiens bosted er her oppgitt å være Skien.
Jenny Marie døde 20 februar 1988 i Skien. Hun ble gift med Alf Fredriksen født 29. oktober 1909, død 25 februar 1982 i Skien.
Ragnar Odden ble født 12 mars 1916, familien bodde da på "Herøen" og han ble døpt i Eidanger kirke 18 juni 1916. Og en hemmelighet ble avslørt. Ragnar er døpt Jon Ragnar. Ved konfirmasjon i Gjerpen kirke 12 april 1931 står han oppført som John Ragnar, på dette tidspunktet er familien bosatt på Bratsberg, Skien. Han døde i 1995 i Skien. Ragnar var gift med Randi Mørk.
Så ble Erling Odden født, den 17 juli 1917. Familien bodde da på Skilbred, Knardalstrand, som den gangen ikke tilhørte Porsgrunn men Solum Kommune. Han ble konfirmert i Gjerpen kirke 23 april 1933 og ved konfirmasjonen står han oppført som Erling Johnsen Skilbred. Familien bodde da på Solum. Erling døde den 31 januar 1976 i Skien. Erling var gift med Jorunn.
Det har også vært ei jente til, Astrid Odden, men her har jeg verken funnet fødselsdato eller dødsfall enda.
Men, tilbake til Skåtøy, hvor Solveig ble født. Bare en tilfeldighet førte til at jeg fant familien i Skåtøy Kommune (som det den gang het før sammenslåingen med Kragerø). Jeg søkte nemlig etter dem i 1910-tellingen, og kunne ikke finne dem. Jeg forsøkte mange muligheter. Du vet, med datidens navneregler så kunne de jo være oppført på mange ulike måter. Jeg søkte på Jon og på John og Johan, jeg søkte Olsen og jeg søkte Odden. Jeg søkte Marie og Kleppa jeg søkte med og uten fødselsår, men fikk ingen resultat.
Til slutt løsnet det, når jeg søkte på min farfar Georg. Ikke når jeg brukte Odden som familienavn, men Olsen. Rundt århundreskiftet var det mange muligheter når det gjaldt etternavn, det ble brukt -sen/-datter etter farens navn, noe som tilsier at det her skulle ha blitt brukt Jonsen. Men, det skjedde like ofte at det var farens etternavn som ble videreført, slik som i dette tilfellet Olsen. Eller, de kunne bruke navnet fra gården de bodde på eller kom fra, som i vårt tilfelle Odden.
Ja fallgrubene er mange, og det gjelder å holde tunga rett i munnen (eller i den rette munn som noen en gang sa).
I alle fall, så fant jeg familien da, på Skåtøy
Kilde: Digitalarkivet
Her står det riktignok at Solveig er født i Drangedal, men kirkeboken for Skåtøy viser at hun er døpt der, så jeg vil vel tro at hun ble født i Skåtøy Kommune.
Her står jo gårds- og bruksnummer oppført, så jeg måtte jo lete. Forundringen var derfor stor når jeg ikke kunne finne igjen disse nummere på Skåtøy men inne på landsiden i Kragerø. En kjapp mail til kommunen der var løsningen. De kunne fortelle at Skåtøy var en tidligere kommune som også strakte seg inn på landsiden, altså ikke bare selve øya. Og at alt dette nå var en del av Kragerø Kommune. Gårds- og bruksnummeret var fremdeles det samme, etter kommunesammenslåingen, så da var det jo bare å finne det da.
Og jo da, Østland, Haugen, gårds nr. 13 bruksnummer 122 heter i dag Østlandveien 1 og ligger ved Kalstadkilen. Det må nok bli en tur dit for å se stedet etter hvert.
Jeg fant igjen tinglysningen av eiendommen, når oldefar solgte den 10 februar 1913 for kr 1.000,-. Den eiendommen hadde det vært stas å hatt nå ja. Men men, er mange å dele med, så det er kanskje like greit.
Kildeinformasjon: Protokollnummer: III 2, Sted: Kragerø sorenskriveri, Skåtøy tinglag, Oppbevaringssted: SAKO
Under folketellingen i 1910, står det at Jon Olsen Odden arbeidet ved Karbidfabrikken. Jeg måtte jo bare finne ut mer om dette.
Internett er en flott oppfinnelse, du verden så mye man kan finner der.
Jeg søkte på Karbidfabrikk og fikk opp en del treff, noen med referanse til Tangen og Kragerø. Jo, jeg var nok på rett spor her.
Jeg fant en del spennende informasjon. Men hva er nå karbid?
Jeg fant en artikkel som kunne fortelle meg det.
Det vi til daglig forstår med Karbid, er det produktet vi får ved elektrisk sammensmelting av kalk og koks. Første trinn i produksjonen er å brenne kalksteinen til brent kalk. Sjaktovner blir fylt med CO-gass fra karbidovnen. Ved 900-1100 grader blir kalsiumkarbonat spaltet til kalsumoksid (brent kalk) og karbondioksid. Til framstilling av ett tonn karbid går det med 600 kg koks, om lag 1700 kg kalkstein, 15-20 kg elektrodemasse og 3000 kWh elektrisk kraft.
Ved høye temperaturer reagerer kalken med karbon. Kalsiumkarbid og karbonmonoksid blir resultatet av denne reaksjonen. Karbiden blir tappet ved 2000 grader C i flytende, hvitglødende tilstand i støpejernsdigler og blir så avkjølt.
Når karbiden kommer i kontakt med vann, blir det utviklet acetylengass. Gassen gir et intenst hvitt lys. I starten ble den nyttet som lyskilde. Senere ble acetylengass tatt i bruk blant annet ved autogen sveising og skjæring. Acetylen blir også brukt til framstilling av kjemikalier som for eksempel PVC. Karbid i finmalt form blir brukt til avsvovling av jern og stål.
Ved høye temperaturer reagerer kalken med karbon. Kalsiumkarbid og karbonmonoksid blir resultatet av denne reaksjonen. Karbiden blir tappet ved 2000 grader C i flytende, hvitglødende tilstand i støpejernsdigler og blir så avkjølt.
Når karbiden kommer i kontakt med vann, blir det utviklet acetylengass. Gassen gir et intenst hvitt lys. I starten ble den nyttet som lyskilde. Senere ble acetylengass tatt i bruk blant annet ved autogen sveising og skjæring. Acetylen blir også brukt til framstilling av kjemikalier som for eksempel PVC. Karbid i finmalt form blir brukt til avsvovling av jern og stål.
Ja ja, i oldefars tid så var det vel ikke så mye fremstilling av PVC, men det var jo en fakta-opplysning i alle fall.
Men, Karbidfabrikken på Tangen i Kragerø ble i alle fall bygget og ut fra kilder på nettet fortelles det at den første partiet med karbid ble eksportert til Belgia den 9. september i 1908. http://skagerak.lavine.no/Admin/innhold/dokument/kragervassdraget__historisk_oversikt.pdf
Her står det også at det ble lagt opp til en produksjon på ca. 4000 tonn i året, noe som ville kreve ca. 200 mann inkludert betjening ved det elektriske anlegget.
Så da var det vel stor etterspørsel etter arbeidskraft som førte til at oldefar Jon tok med seg familien flyttet til Skåtøy Kommune og fikk seg arbeidet ved Karbidfabrikken.
Jeg fant også en annen morsom fakta-opplysning om Karbidfabrikken.
Kilde
Med en rev bak øret – Minner fra det muntre Hydro
Gudleif Gjestland
Med en rev bak øret – Minner fra det muntre Hydro
Gudleif Gjestland
ASFALTERING
De ansatte i Karbidfabrikken ble i en periode møkkete langt oppover beina fordi de tråkket i et tjukt lag med slagg som lå på golvet. Problemet ble så stort at det ble tema i avdelingsutvalget. Der var det full enighet om at man måtte få asfalt i hallen slik at det ble enklere renhold. Men en kostnad som dette fantes det ikke penger til i det daglige driftsbudsjettet. Først måtte investeringen inn på neste års budsjett, så måtte det godkjennes lokalt og senere ved Hovedkontoret i Oslo. Alt ble gjort i riktig rekkefølge, men før asfalteringen startet skulle et 10 centimeter lag med slagg skyfles vekk for å få den rette høyden. Og da de 10 centimeterene var fjernet støtte man på - asfalt!
Hva som var bakgrunnen for at de flyttet fra Østlandveien? Har de flyttet til et annet sted i Kommunen eller har de flyttet til en annen kommune? Jeg vet ikke, og det får jeg kanskje ikke vite heller.
Det jeg vet er at de endte opp i Skien. Oldefar har måtte amputert begge bena fra knærne og ned. Ifølge min far fikk oldefar Jon koldbrand i bena, og dette var bakgrunnen for at han måtte amputere.
Oldefar og oldemor døde med kort tids mellomrom. Oldefar Jon døde den 5. juni 1959 og oldemor Marie Jørgine døde den 14 desember 1959. Årsaken til dødsfallene kan muligens stå i kirkeboka, men siden den ikke er tilgjengelig på nett enda, og jeg ikke har slått opp i den, så har jeg ingen kjennskap til dette. Uansett, de var henholdsvis 80 og 81 år når de døde, så det kan jo ha vært av alderdom. De bodde da på Skogplassene, Skien
De er begge gravlagt, sammen med sin datter Solveig ved Gimsøy kirke
En liten, litt morsom sak til slutt, her er 4 generasjoner Odden
Oldefar Jon, farfar Georg, pappa John Gordon Brede og bror Roger.
Det er noen familielikheter, er det ikke?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar