Slekt og venner: Statsarkivet Kongsberg og Bergverksmuseet

Tur til Kongsberg (opprinnelig publisert 07.08.2013)

Onsdag 7. august 2013, klokken har akkurat passert 08:00 og Else Marie Eriksen og jeg sitter i bilen med nesa mot Kongsberg. Vi skal på Statsarkivet å lete i gamle dokumenter.

Været er strålende, humøret er på topp, pc, notatblokk, penn og lesebriller er behørig haket av på pakkeliste og ligger trygt i sekken i baksetet.

En time og 10 minutter etter avreise er vi klare til å dykke ned i historien.

Jeg hadde planer om å konsentrere meg om min tipp-oldefar Brede Olsen og hans liv i forbindelse med arbeid på Telemarkskanalen. Jeg visste, ut fra folketellingen i 1891 at han arbeidet ved Bandak-Nordsjø som "Minerer" og jeg visste at han i 1900-tellingen står som "Forhenværende kanalarbeider, som paa grund af vandførhed understøttes af fattigvæsenet". Kunne det ha skjedd en ulykke en eller annen gang, hvor han hadde blitt skadet? Hvorfor var han "vanfør". Tankene rundt dette har vært mange, han var jo minerer, så han kunne jo ha blitt skadet i forbindelse med en sprengning.

Det var mye å gå igjennom, noe av det var personalsaker som lå i konvolutter med den ansattes navn på utsiden. Dessverre så fant jeg ingenting om min tipp-oldefar her.

Jeg sjekket lønningsprotokoller, men de omfattet slusearbeidere og ikke anleggsarbeidere. Jeg sjekket Bandak-Nordsjø Pensjonsfond, men her var det få navn og mye tall. Nei, jeg hadde ikke hellet med meg her i dag. Men Else Marie fant mye spennende om noen av sine forfedre, så noe fikk vi da igjen for tiden innen på arkivet.

Det er masse spennende her, og vi var skjønt enige om at 4 uker, sovepose og andre nødvendigheter hadde gjort seg.

Selv om jeg ikke fant noe informasjon om oldefar så var det jo noe spennende å finne uansett da, som denne fakturaen på installering av telefon datert 1889

Og denne fra Coward i Skien måtte jeg også ta med et bilde av, mest fordi jeg kjørte forbi det som ble kalt for Coward-hjørne tirsdag i forrige uke.

Mye spennende å se i glassmonterne der også, her kan man bruke god tid.

Denne tok jeg med pga et navn jeg så her, Lundtvedt hmm, lurer på om det kan være noen fra familien til min oldefars søster, hun ble gift Lundtveit, og skrivemåten på navnene var de jo som kjent ikke så nøye på i den tiden.

Flere spennende utstillinger i glassmonter

Det er allerede på planen å ta en ny tur, men nå har jeg opprettet en brukerprofil på Arkivportalen.no, så nå kan jeg søke etter hva jeg ønsker å ta en nærmere titt på før jeg reiser hjemmefra.

Etter Statsarkivet så hadde jeg nok et ærend i Kongsberg. Jeg hadde nemlig vært i kontakt med Bergverksmuseet via e-mail. Det var et par tidligere utgitte hefter som jeg gjerne ville ha tak i, og som de hadde igjen noen få av, som de solgte til spesielt interesserte. Og heldig var jeg, for disse var lagt i en konvolutt i resepsjonen til meg.

Eksaminasjonsmanntall Kongsberg Sølvverk 1732

Avskjedigelsesmanntall Kongsberg Sølvverk 1805

er nå trygt i min varetekt.

I Eksaminasjonsmantallet presenteres de enkelte arbeider på den tiden og jeg vet at i alle fall en av mine forfedre er nevnt i dette heftet. Her står navn, alder, tjenestetid, familieforhold, boligforhold, fødested, yrke, arbeidssted og mye mer. Heftet er skrevet av Bjørn Ivar Berg for Bergverksmuseet.

Avskjedigelsesmantallet fra 1805 markerer slutten av den "store epoke" i Kongsberg

Da Kongsberg Sølvverk ble nedlagt i 1805 ble det tatt opp et mantall over den faste arbeidsstokken. Det er samlet en rekke opplysninger om hver enkelt av de 1758 arbeiderne. Manntallet omtaler menn, men berører også konene deres, 1.165 kvinner og de 2.160 uforsørgede barna deres. Opplysningene dannet grunnlaget for å bestemme om arbeideren skulle få pensjon eller avskjediges. Avgjørende faktorer var alder, forsørgelsesbyrde, helsetilstand og eiendomsforhold. Heftet er skrevet av Wenche Hervig for Bergverksmuseet.

I sistnevnte hefte har jeg funnet masse informasjon om min tipp-oldefar Nils Helgesen Klunderlien. Han var heldig og fikk pensjon i 5 år på bakgrunn av at han hadde mange barn.

Og jeg var kjempeheldig, for det fantes også et hefte til som var av interesse

Yrkesskader ved Kongsberg Sølvverk
Bergkirurgens skadejournal 1739

En rapport som Bergkirurgen skrev for å dokumentere alle behandlingene han utførte, slik at han skulle få høyere lønn.

Her var det mye spennende lesning.

Og når vi nå først var i resepsjonen så var det jo ingen grunn til ikke å ta runden inne på museet. Her var det mye spennende å se.

Vi konsentrerte oss om det som hadde med Sølvverket å gjøre, all den tid det var her vi hadde vår forfedre (joda, Else Marie fant også en av sine i et av heftene), og det var ettermiddagen, så tiden begynte å løpe fra oss.

Men jeg kan love at her er det mye annet spennende å se også. Myntverket, Våpenfabrikken og Skimuseet. Noe for enhver smak.

Tyske Bergmenn-uniformer

Gruvene ble først drevet av innvandrede tyske bergmenn, som satte sitt preg på byen og samfunnet. Bergstaden ble grunnlagt etter klassisk tysk mønster. (info fra et lite hefte som heter "Kongens gruve"

Bergpolitiets sabler

Sablene ble båret av berghaldsvarterne - vaktene. De fikk senere politimyndighet med den oppgave også å oppklare sølvtyverier, som en tid var så alminnelig at det førte til kroppsvisitasjon av arbeiderne når disse kom ut fra gruva.

Sølvbarrer

Lispundlodd. 1 Lispund = 8 kg

Og selvfølgelig måtte noen til tannlegen

Eller legen. Illustrasjonen øverst til høyre i bildet viser øyekirurgi.

Joda, de hadde "utstyret i orden"

Skiltskap

Når gruvearbeiderne gikk ned i gruva måtte de ta med seg sitt skiltnummer. Skiltet hang han på plass igjen ved arbeidstidens slutt. Skiltskapet ble kontrollert av vakthavende "Stiger". På den måten kunne de se om alle hadde kommet ut, og at det ikke var noen som lå igjen i en gruvegang.

De som bodde lengst unna ukependlet, og gjennom arbeidsuka bodde de i "Sakkerhusene". Innretningen som henger fra taket her er ingen form for datidens taklamper, men sengene til arbeiderne. De hang så høyt oppe at det normalt var plass til å gå under. Bordene i bunnen av "sengene" var så tynne at de ble myke, så sengene skulle være behagelige å ligge i.

Oljelamper

Karbidlamper

Boreutstyr

"Skastol"

Denne ble brukt til å frakte skadde personer opp fra gruva. Det sto en mann på toppen og heiste stolen opp med et tau. Stolen var utstyrt med remmer, for å holde den skadde på plass. I tillegg var den polstret på undersiden, på grunn av han som gikk under stolen og dyttet med hodet, samt styrte stolen oppover.