Slektsforskning som hobby

Ja, hvordan kommer man i gang?

Kildene er mange, informasjonen er enorm. Hvordan plukke ut det som er viktig?

En ting er i alle fall sikkert, starter du så er det slutt på fritidsproblemer :-)

Jeg nevnte her om dagen, at jeg startet ved en tilfeldighet for maaaange år siden. Og jeg ble bitt av basillen. Skikkelig bitt, jeg har tannmerkene enda. Det er jo så utrolig spennende å grave seg ned i den gamle familiehistorien, tenke seg tilbake i tid. Hvordan hadde de det? Hva var det som gjorde at de tok de valgene de tok? Hadde mitt liv vært annerledes om de hadde valgt en annen vei?

Det er tusenvis av spørsmål man aldri vil få svar på. Historie er historie og kan aldri gjøres om

Alle er vi vel mer eller mindre nysgjerrige. Så hvorfor ikke være nysgjerrig på hva som har gjort deg til det du er?

Et tre med et stort nettverk av røtter står stødig. Kanskje du også vil føle deg "støttet" dersom du vet mer om fortiden din?

Ja ikke vet jeg, det var bare en tanke. Men la tanken synke litt. Kanskje du er enig med meg.

For å finne røttene sine, må man grave i historien. Noen røtter er store og sterke, og friske, mens andre er små og unnselige, og kanskje dårlige, ja kanskje til og med på veg til å bli råtne?

Ja, vi har dem med oss, alle sammen. Og det er slik en familie er også, noen er store og sterke, friske og fulle av pågangsmot. Mens andre gjør seg så små som mulige for ikke å synes, og noen er råtne og fulle av drit.

Stammen i treet, ja det må jo bli en selv det da. Hvordan står det til med den? Er den i stand til å føre kraft og livsglød frem til grenene og alle bladene? Vel, det vil fremtiden vise.

La nysgjerrigheten blomstre og spør familien som du har rundt deg. Er du heldig så har du noen eldre i familien du kan spørre. Spør om ALT og NOTER. Abonner på skriveblokker, du trenger mange av dem.

Å ja, du har pc?? Akkurat ja, ja det har jeg også. Men flyr du med den under armen bestandig da? Det gjør ikke jeg i alle fall, og da er det greit å ha en notatblokk i umiddelbar nærhet.

En annen ting som er et supert hjelpemiddel er en liten diktafon, for du vil raskt oppdage at folk stort sett snakker mye fortere enn hva du klarer å skrive :-)



Alle har noe å bidra med. En liten historie om tante Anne, eller oldefar Jens. Husker du den gangen som......? Åh, du skulle ha sett hva som skjedde da...........

Det er de små historiene som blir prikken over i-en. En haug med navn og datoer kan jo i og for seg være spennende, men hva med de små hverdagslige tingene som menneskene bak disse navnene og datoene gjorde?

Søkemulighetene på nettet er mange. Internett fantes ikke den gangen jeg begynte. Tenk så mye tid jeg kunne ha spart hvis jeg hadde ventet til internett kom.

He he, hadde ikke spart et sekund skal jeg fortelle deg. For når internett kom, hadde flere av de gamle i min familie forlatt denne verden. Hvem skulle da ha fortalt meg om den gangen som oldemor sendte brev til broren sin i USA for å spørre om han hadde mulighet til å ta imot oldefar da tidene var trange her hjemme?

Hvem skulle ha vist meg huset der morfar vokste opp, og hvem skulle fortalt meg om den gangen pappa stjal dukken til søsteren sin, bare for å finne ut hva som var inni den?

Hvem skulle fortalt meg historier om den gamle onkelen som utvandret, og navnene på barna han fikk der "på den andre siden av dammen"? Jeg vet ikke. Men jeg vet det at dersom jeg ikke hadde hatt noen å spørre, da hadde jeg ikke hatt de navnene, og det vil igjen si at jeg aldri hadde fått besøk fra USA, gjennomført et slektstreff med 110 mennesker, samt ruslet rundt på en kirkegård i Fargo, Nord Dakota for å lese på gravsteiner.

DIS Norge, for et supert nettsted. Slektsforumet er utrolig, massevis av hjelpsomme mennesker.

Her finner du også folk som hjelper deg med å tyde gamle kirkebøker, og du kan søke på gravsteder. Massevis av god hjelp, bare noen tastetrykk unna.



For ikke å snakke om Digitalarkivet

Her kan du finne mye; Folketellinger, kirkebøker, gårdsmatrikler, emigrantlister.

Ja det er bare å hive seg i gang. Det er så utrolig spennende.

Det finnes også et utall slektshistorielag og historielag rundt om i landet vårt. Og de er utrolig hyggelige og hjelpsomme. Og bygdebøker, må ikke glemme bygdebøkene. Utrolig hva man kan finne i dem.

Jeg kunne nok ha lagt inn drøssevis med linker her, men er det ikke litt gøy å lete litt rundt selv også? Og lurer du på noe så er det jo bare å spørre.

Selv om jeg har holdt på i mange år har jeg fortsatt mye å lære, og det er alltid noen som vet eller kan og som kommer med tips når jeg spør. Og så hender det at noen spør meg også. Til sammen blir vi et utrolig stort oppslagsverk.

Og ikke minst, jeg har jo fått en storfamilie. Jeg har stadig fått kontakt med "nye" slektninger i USA, og her for et par uker siden fikk jeg en telefon fra Tuddal, hvor ei hyggelig dame kunne fortelle meg at vi var firmenninger. Vi har hatt mange hyggelige telefonsamtaler etter den første skal jeg si deg.

Nei, du har absolutt ingenting å tape, bare masse å vinne.

Så lykke til, dersom du også har blitt bitt av basillen. Jeg håper vi en dag kan få gleden av å samarbeide.