Norsk Jegerkorps og litt om tippoldefar Christian Andersen

Norsk Jegerkorps

Jeg fortalte i går om min tippoldefar Christian Andersen, som var med i Norsk Jegerkorps.

Jeg vet egentlig ingen ting om hans "karriere" i korpset, men jeg ble inspirert til å forsøke å finne ut noe da jeg fikk et flott bilde av han i uniform.

Christian Andersen, foto privat

I den forbindelse søkte jeg etter informasjon, og jeg har da vært så heldig å fått tak i et eksemplar av boken: Norske Jegerkorps 1788-1888 og 1902-1918. Jegerkorpsets infanteriregiment nr. 2 1918-1962. Hovedstadens infanterijegere i ca. 160 år av Oberstløytnant Magnar Saltnes. Og det er denne boken jeg bruker som kilde til dette innlegget.

****************************************************************************************************

Det er ikke lett å plukke ut litt som skal beskrive Jegerkorpset, så jeg har like godt kopiert inn forordet i boken, for å gi dere et lite innblikk.

Boken omhandler to høyst forskjellige avdelinger i det norske infanteri. Men da det er en klar forbindelse mellom dem har det vært riktig å beskrive deres historie i sammenheng.

Bokomtale.

Fra starten av var det Norske Jegerkorps (1788-1888), en vervet jegeravdeling på mellom 400-600 mann, rekruttert fra den sørlige del av landet. Den ble nedlagt i 1888,men gjenoppstod i 1902 under samme navn, men med endrede oppgaver. Det nye korpset bestod av vanlige vernepliktige soldater fra Kristiania (Oslo)

Disse to utgavene av korpset var høyst forskjellige og var utdannet og trenet for å utføre ulike oppdrag. Den eldste utgaven var en stående beredskapsavdeling, som i fredstider nærmest fungerte som en skoleavdeling for utdannelse av jegere og underoffiserer for eget behov, men også for andre nasjonale avdelinger.

Fra 1902 ble korpset det man kaller en oppsettende avdeling, en som satte opp og øvet bataljoner av vernepliktige soldater til mobiliseringshæren.

Det som ble linken i gapet mellom disse to avdelingene var H:M Kongens Garde, som fra 1.januar 1889 ble samlet i Kristiania. Den nye gardeavdelingen, bestående av to kompanier, skulle overta og videreføre den tradisjonsrike underoffisersskolen og renommé til Jegerkorpset. Det klarte de med bravur ved vektlegging av jegerdyder som skiferdigheter, fysisk trening generelt og stram eksersis.

Da Norske Jegerkorps ble opprettet 1.oktober 1902, som selvstendig avdeling bestående av en linje- og en landvernbataljon, ble sjefen for Garden utnevnt til oberstløytnant og sjef for det nye korpset.

De to bestående gardekompaniene ble slått sammen til ett og underlagt korpset. Da regimentsordningen ble gjennomført fra 1.januar 1911, ble Norsk Jegerkorps underlagt 2. Kombinerte brigade, med de samme oppgaver som de øvrige infanteribrigadene. Under den 1. Verdenskrig ble det foretatt en rekke endringer i hærorganisasjonen, bl.a. at det skulle opprettes et nytt infanteriregiment med betegnelsen: Jegerkorpset infanteriregiment nr 18 og at det skulle bygges på det eksisterende korps.

Denne omorganiseringen medførte også at det siste båndet mellom Garden og Norske Jegerkorps ble revet løs. H.M. Kongens Garde ble fra samme dato opprettet som selvstendig administrert avdeling og underlagt 2. Kombinerte brigade.

Norsk Jegerkorps og dens etterfølger fikk oppleve mange dramatiske år under langvarig beredskapstjeneste og fire felttog, hvor de fikk vist hva de dugde til og høstet mye ros Det er derfor naturlig at den delen av avdelingens virksomhet er gitt stor oppmerksomhet. En har hatt for øye at det er Jegerkorpsets virksomhet gjennom 174 år som er hovedsaken, men har funnet det riktig å ta med som bakgrunn de nasjonale og internasjonale begivenheter som førte til de beskrevne krigshandlingene for Hæren i 1808 – 1814. Forfatteren har imidlertid i størst mulig grad forsøkt å begrense beskrivelse av kamphandlingene til de hendelser hvor Jegerkorpset var direkte involvert og har derfor utelatt det som skjedde på andre frontavsnitt

Boken avsluttes med et kapittel om Jegerkorpsets Soldatforening, som for øvrig var Norges første i sitt slag. Foreningen har selvsagt ingenting med Jegerkorpset infanteriregiment nr 2, som sådan å gjøre, men dens medlemmer var tidligere jegere bl.a. fra 1905 som i kameratskapet og forsvarsviljens ånd arbeidet for forsvarssaken. De representerte derfor det sosiale limet mellom tidligere jegerne og linken til regimentet. De fortjener derfor en omtale og takk for den glød og interesse de viste for forsvaret.

Generalinspektøren for Hæren, generalmajor Robert Mood skriver i sin omtale av boken bl.a: Hovedstadens infanterijegere er undertittel på boka og signaliserer den tettekoblingen det var mellom Jegerkorpset og hovedstaden. Den bør derfor være av stor interesse for de mange oslobeboere som på ulike vis har hatt befatning med avdelingen, som soldat eller på annet vis. De mange historiene fra repetisjons- og mobiliseringsøvelser er i så måte interessant og et viktig supplement til Hærens nære historie.

************************************************************************************************

Oversikt over de ulike regiment, bilde er hentet fra boken.

I boken så står det også litt om uniformen, og det kan kanskje hjelpe til med å datere bildet av min tippoldefar.

I Hæren og Norske Jegerkorps ble det i perioden 1867 - 1877 foretatt gjennomgripende endringer i uniformsreglementet. Hærens uniformer gjennomgikk store endringer i denne perioden, især i infanteriet. I 1867 avskaffet infanteriet, kavaleriet og artilleriet sjakoten. I stedet ble den bløte kepien innført og brukt til alle typer uniformer. Til parade fikk den skilt og hestehårsdusk, slik Krigsskolen i dag nytter til paradeantrekk. Skjerf ble avskaffet for alle offiserer. Nytt var at infanterioffiserer fikk gulltresser på kragen og de spisse oppslagen. I 1877 fikk infanteriet den hatten som jegerne og gardekompaniet i Stockholm til da hadde båret. Man fikk også en båtformet leirlue, som lignet den skotske klaner brukte (glengarry).

For Norske Jegerkorps ble endringen av uniformen i 1867 den mest gjennomgripende siden opprettelsen. Denne endringen kom samtidig med at det ble gjort endringer i Hærens organisasjon. Det ble her bestemt at så snart som omorganiseringen var gjennomført og omstendighetene tilllot det, skulle Norske Jegerkorps uniformeres som Gardeskytter-kompaniet i Stockholm. Dette viser klart at kongen ønsket å opprettholde uniformslikheten mellom Gardekompaniet og Jegerkorpset, slik det hadde vært siden 1856. Men ellers forlot man den tradisjonelle grønnfargen som hadde identifisert jegerne fra starten i 1788 og gikk over til den mørkeblå uniformsfargen som kom inn med Carl XIV Johan. Det innebar at Jegerkorpsets offiserer skulle bære kollet (kort jakke), bukser av grått klede med hvite render, epåletter, trøye, kappe og sko, som for Gardeskytterkompaniets offiserer. Offiserenes gradstegn skulle bæres på epålettene eller skulderklaffene.Stabsoffiserene skulle til dagligantrekk ha sølvstresser rundt kragen med stjerner. Antallet på hver epålett/skulderklaff ble fornklettil en stjerne for sekondløytnant, to for premierløytnant, tre for kaptein osv. slik systemet er i dag.

Jegerkorpsets underoffiserer skulle også bære sine gradstegn (romertall I-III) på epålett og skulderklaff som tidligere. På hatten kokarde med kompaniets tegn. I leirluen (båtluen) kun kompanimerket. Brigademerket (2 tallet) bortfalt og alle uniformsknapper skulle ha riksløven. Det som skilte Jegerkorpsets uniform fra Gardeskarpskytterkompaniet var merket i hatten og dusken i leirluen (båtluen).

Fra 1876 ble gradstegnene for korpsets offiserer og underoffiserer båret som ovenfor nevnt, og i tillegg ble ordningen med sølvtresser i leirluen (båtluen) for offiserer og røde tøytresser for underoffiserer innført.

I 1888 fikk infanteriet en ny uniform som pekte inn i det 20-århundrede. Det var et fullstendig brudd med den franskpregede stil som man hadde hatt siden 1830. Nå innførte man en uniform etter preussisk forbilde. Uniformen var lys blå, en farge som verken før eler senere har vært i bruk i den norske hær. Offiserenes uniform hadde en litt mørkere blåfarge enn de meniges uniform. Uniformen hadde dobbelt krage, og for offiserer og underoffiserer brystlommer med klaffer.

Jeger 1865



Jeger rekrutt 1873

Gardeoffiserer 1890

Alle disse 3 bildene er hentet fra nevnte bok, og er kun tatt med for å gi en indikasjon på hvordan uniformene så ut i forhold til hverandre og i forhold til bildet som ligger øverst i dette innlegget, av min tippoldefar Christian.

Jeg håper jeg blir tilgitt for å ha gjengitt noe av boken samt hentet noen få bilder. Dette er kun til privat bruk i min blogg, og jeg har forsøkt etter beste evne å opplyse om kilde.